Som jazzharpist og komponist, har Isabelle Olivier kartlagt en ukonvensjonell vei gjennom hele sin karriere. Hun har skapt tverrfaglige forbindelser innen kunsten og utforsket ulike musikalske stiler. «Kunstnerisk og menneskelig utforskning gjennom harpen har tillatt meg å utvide min musikalske horisont på tvers av disipliner og territorier», sier hun, og fortsetter: «Å jobbe i skjæringspunktet mellom kulturer i ulike kunstformer kan avsløre et grenseløst menneskelig og kunstnerisk rom. Musikk er en kunst som forbinder mennesker, uavhengig av deres idealer, alder, kjønnsidentitet eller kulturell bakgrunn. Det tjener som en ekstraordinær kraft for å gi kreativ tilgjengelighet for alle. Med privilegiet av å spille inn 12 album med komposisjonene mine, har jeg reist til 25 land for å presentere samarbeidsprosjekter og interaktive prosjekter».
«Impressions», John Coltranes komposisjon, har alltid vært en av hennes store inspirasjoner, og hennes 12. album, er en hyllest til, blant annet, dette mesterverket. Hun forteller at hun spurte seg selv hvordan hun kunne hylle Coltranes repertoaret og gjøre det til sitt eget. Hun har skrevet og arrangert 16 komposisjoner for strykekvartett. Og ved å sette sammen en ny rytmeseksjon, bestående av trommer, piano, trekkspill og elektronikk, ville hun gi et nyskapende preg på lydbildet.
Vi får 16 låter, hvor de avrunder med «Impressions», men hvor det vi får fra start og inntil de avslutter med Coltranes perle, hvor resten er komponert av Olivier med assistanse fra de andre musikerne i bandet. Og i bandet finner vi Tom Olivier Beuf på piano og accordion, fiolinistene Mathias Naon og Anne la Pape, bratsjisten Cyprien Busolini, cellisten Jean-Philippe Feiss, trommeslageren Baptiste Thiebault og Raphael Olivier på elektronikk.
Det er ikke så ofte vi hører slik musikk fremført med harpe som hovedinstrument, men det er tydelig at man har noen som holder på med en slags «underholdningsmusikk» i Canada med harpe som det ledende instrumentet. Jeg har lenge hatt et godt forhold til den canadiske harpisten Loreena McKennit, men hun beveger seg adskillig nærmere det keltiske, enn det Olivier gjør. Og med to fiolinister, bratsj og cello, blir nærheten til den klassiske musikken relativt åpenbar. Men jeg synes Olivier unngår å bevege seg altfor tett på det klassiske med denne utgivelsen. Men den musikken vi får servert, kan heller ikke kalles jazz. Det er mer en slags «konsertmusikk» som passer bedre i «mondene» omgivelser mer enn en mørk jazzklubb.
Men musikken fungerer til sitt bruk. Vi får fine komposisjoner, og de musikerne Olivier har med seg på prosjektet, er utmerkede utøvere, og for oss som har stor sans for Coltrane (både John og Alice), er avslutningen, en nydelig versjon av «Impressions» platens høydepunkt, selv om fremførelsen ligger et godt stykke fra Coltrane.
Jan Granlie
Isabelle Olivier (harp), Tom Olivier Beuf (piano, accordion), Mathias Naon (violin) Anne la Pape (violin), Cyprien Busolini (viola), Jean-Philippe Feiss (cello), Baptiste Thiebault (drums), Raphael Olivier (electronics)
