Pianisten Isach Skeidsvoll kommer opprinnneliig fra Molde, og er derfor også oppfostra på jazz av alle slag. Men det er i Bergen, og det unge, frittgående jazzmiljøet han har satt sine finger- og fotavtrykk de senere årene, blant annet som en av flere som står bak den spennende klubben Tedans, som arrangerer interessante, musikalske treff på lørdag ettermiddager, i et av Bergens tetteste kaféområder.
Men det er som en ytterst spennende pianist han markerer seg sterkest. Han har gjort plate med sin bror, Lauritz, som vi anmeldte for kort tid siden, og han spiller ofte med saksofonisten Aksel Øverås Røed, som både opererer som «svirebror», medmusikant og medarrangør av Tedans-konsertene. I tillegg har han også samarbeidet med saksofonisten Frode Gjerstad, og på flere av den yngre garde av de mest spennende av de yngre jazzmusikerne i Bergen sine plateinnspillinger, som det har kommet mange av den senere tiden.
Og nå er han ute med den forrykende innspillingen Dance To Summon, hvor han har invitert med saksofonistene Espen «Bobby» Songstad og Aksel Øverås Røed, pluss broren Lauritz Skeidsvoll, nok en bror, Peder Skeidsvoll på pockettrompet og perkusjon, bassisten Anders Hjemmen og trommeslageren Martin h. Mellem.
Nå vet jeg ikke hvor mange plater Skeidsvoll har med sør-afrikanske The Blue Notes, og musikerne fra det legendariske bandet, med pianisten Chris McGregor, altsaksofonisten Dudu Pukwano og trommeslageren Louis Moholo-Moholo, i hyllene, men det er tydelig at han har latt seg inspirere kraftig av denne gjengen. Og spesielt synes jeg hans komposisjoner og arrangement tyder på at han ar hørt platene fra Bremen med Chris McGregor Brotherhood of Breath. Men selv om likhetstrekkene er mange, er dette Skeidsvolls musikk fra start til mål, gjort ytterst tilgjengelig ved hjelp av gode, musikalske venner han har invitert med i Propeller Music Division den 9. desember 2021.
Og de starter med tittelsporet «Dance To Summon», og derfra til de avrunder med «Hobo», er dette en fest av en plate, selv om jeg ble litt skeptisk da jeg hørte de første sekundene, med tamburiner i starten. Men da Skeidsvoll kommer inn med en veldig typiisk Dollar Brand (Abdullah Ibrahim)-frase, er vi akkurat der vi skal være, en dag hvor solen steker og sommeren virkelig er på plass. Skeidsvoll inviterer de andre inn i musikken med noe som er mye mer Cape Towns townshiper enn en vanlig grå sommerdag på Nord-Vestlandet. Og herligheten er i gang. Blåserne kommer fint på, og jeg synes Skeidsvoll har klart å frembringe mye av den «Ellington»-følelsen Brand var opptatt av, men i Skeidsvolls eget lydbilde, som ligger tett på Chris McGregor og hans band på sitt beste.
De enkelte solkistene har virkelig forstått hvor Skeidsvoll vil med komposisjonene sine, og særlig synes jeg saksofonistene gjør en strålende innsats.
Det er noe med den sør-afrikanske musikken som gjør at den ikke er så lett å gjøre autentisk. Akkordvalgene høres enkle ut, men det er ikke så veldig mange som klarer å gjøre noe troverdig ut av musikken. Men jeg synes virkelig Skeidsvoll og hans kumpaner har klart å knekke koden, og serverer strålende musikk på denne LPen.
Dette er et band Skeidsvoll må beholde og fortsette å utvikle. Og en konsert med denne gjengen må bare være en innertier i pur glede, og en seanse som overgår det meste!
En fantastisk plate fra en gjeng ytterst spennende musikere med tilhold i Bergen. Og med en pianist som ikke bare lager spennende komposisjoner, men som også er en ytterst kreativ og spennende pianist. Hør bare på det utsøkte, kontrasterende pianospillet i «Beer». Utsøkt!
Jan Granlie
Isach Skeidsvoll (p, perc, v), Espen «Bobby» Songstad (ts, perc), Aksel Øverås Røed (bs, perc, v), Lauritz Skeidsvoll (ss, perc), Peder Skeidsvoll (pocket tp, perc), Anders Hjemmen (b, perc), Martin h. Mellem (dr, perc, thin whisstle)
