Saksofonisten Ivan Mazuze kommer opprinnelig fra Mosambik, men er bosatt i Norge, hvor han gjorde sin første innspilling, «Ndzuti» i 2012 på selskapet Etnisk Musikklubb.
På sin andre innspilling i Norge, åpner han med «Inta Mutlhangela», som han selv har skrevet, men som høres ut som har utspring i en barnesang fra hans hjemland.
Alle låtene er skrevet av Mazuze, med unntak av to låter, som han har gjort sammen med pianisten Michael Bloch.
I hovedsak får vi servert musikk i jazzrocklandskapet, med en rekke afrikanske elementer. Noe kompet medvirker sterkt til.
Spesielt legger man merke til bassisten Peter Mdlala, som ligger tett opp mot elbass-høvdingen Marcus Miller. Funky og tøft der det trengs. Trommeslageren Frank Paco, er også med på å gjøre dette funky.
Hadde denne innspillingen kommet for 20-30 år siden, så ville det vært en sensasjon. For Mazuze er en dyktig saksofonist, særlig når han legger av gårde på altsaksofonen, lukker øynene og drømmer seg tilbake til hjemlandet.
Heldigvis er det ikke fullt funk-kjør hele veien. I for eksempel fjerdesporet, «My two Northern Lights» spiller han en fin ballade på sopransaksofon kompet av gitaristen Jacob Young på akustisk gitar. En fin låt som løser litt opp fra partymusikken.
Det samme gjelder på sjettesporet «Water», som han har gjort sammen med Bloch, hvor man nærmest kan høre vannet renne, på grunn av det fine pianospillet.
Låta «Ashort piece» er en fin liten duo mellom Mazuze og Bloch, og er kanskje den mest eksperimentelle låta på platen, og Mazuze beviser her at han også behersker det uttrykket.
Musikken er en blanding av tradisjonell mosambikisk folkemusikk, afrikansk jazz og skandinaviske musikkelementer, med hovedvekt på Mazuzes saksofoner. Og når komponisten har røtter i Mosambik, så er det helt naturlig at det bringes inn manmge afrikanske elementer, adskillig mer enn det norske.
Ivan Mazuze har laget en avslappende og funky plate, som bør passe perfekt for de som drømmer seg tilbake til jazzrock- og funkytiden. Det er ingenting som stritter imot, og det hele går rolig og fint for seg. Og siden denne musikkformen er på rask vei tilbake, så skal man ikke se bort fra at denne plata kan åpne opp for mang en konsert- og festivaljobb for Mazuze.
Jan Granlie
Ivan Mazuze (as, ss, ts, fl, hand claps), Jacob Young (g), Michael Bloch (p), Sifiso Makalisa (p), Peter Ndlala (b), Frank Paco (sr), Sidiki Camara (balafone)
