Den ytterst aktive saksofonisten Ivo Perelman, er igjen på banen med et nytt album. Denne gangen på duo med Brooklyn-trommeslageren Tom Rainey, som de senere årene har dukket opp på stadig flere og flere spennende album fra bydelens beste musikere.
Duologues-Turning Point er den første innspillingen i en ny serie med duoer Perelman ønsker å utgi, og første samarbeidspartner er Tom Rainey. Og som første utgivelse i serien, passer Raineys særpregede, og rytmiske spill perfekt til brasilianerens heftige, tøffe og pågående tenorsaksofonspill.
De sju improvisasjonene er «løse i kanten», men har hele veien en intensitet som fascinerer. Og allerede fra den første improvisasjonen, som åpner med Perelmans dype spill, før Rainey kommer inn på løst og fint trommespill er dette pur glede.
Nå har jeg, de senere årene, lyttet mye til Ivo Perelmans plater. Og han kommer stadig opp med nye og spennende konstellasjoner og prosjekter som skiller seg relativt mye ut fra nesten alt annet man får fra Sambandsstatene. Og (nesten) hver gang synes jeg han vokser i spillet, og kommer med nye og spennende utgivelser. Og å gjøre en duoinnspilling med Tom Rainey passer perfekt for den gode brasilianeren.
Hans tenorsaksofonspill går rett inn i den friere, tradisjonen, hvor vi finner en rekke utmerkede musikere, fra Sonny Rollins, Pharoah Sanders og John Coltranes plater fra slutten av 50-tallet, og fram til i dag, med David Murray, James Brandon Lewis med flere i førersetet. Og i den musikken vi får på denne utgivelsen føler jeg vi får hele den tøffere og mest spennende delen av den moderne, amerikanske tenorsaksofonhistorien samlet i de sju strekkene.
Og tenorsaksofonspillet til Perelman overgår det meste av hva vi i dag får fra den andre siden av «dammen». Han er en tekniker av rang, og platen bobler nesten over av hans mange utmerkede ideer. Det er ikke snev av «hvileskjær» i løpet av de sju sporene, og hele veien utfordrer han og Rainey oss med utsøkt spill.
Platen er variert i temperatur, men de fleste «strekkene» starter relativt rolig, bør de to bygger det hele opp til en himmelsk ekstase. Dette er rett og slett blitt en deilig plate, hvor Perelman legger hele sjelden i hvert enkelt spor, og hvor Rainey følger han, utfordrer han og pusher han til å yte sitt aller beste.
Dette tror jeg er en av mine favoritter blant Ivo Perelmans plater til nå! Og neste duoplate er visst med bassisten Mark Helias, noe jeg også gleder meg til.
Jan Granlie
Ivo Pereleman (tenor saxophone), Tom Rainey (drums)
