Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

PĂ„ skive

JACK DEJOHNETTE

«Made in Chicago»
ECM 2392

Å fĂ„ servert denne gjengen musikere pĂ„ ett brett, live fra Chicago Jazz Festival 2013, og senere i sommer ogsĂ„ bl.a. pĂ„ Moldejazz, er en historisk begivenhet. Denne konserten i Millennium Park i Chicago, med utsikt over skyskraperne og det pulserende livet, mĂ„ ha vĂŠrt en opplevelse, bĂ„de for musikerne og publikum.

Det var fÞrste gang disse legendene spilte sammen, og initiativet kom fra festivalen, som ville hylle trommeslageren i forbindelse med hans 70Ärs-dag, og at han i forkant hadde fÄtt tittelen a National Endowment for the Arts Jazz Master. Han fikk lov til Ä sette sammen sitt drÞmmeband, og her er altsÄ resultatet.

Å skulle ramse opp merittlistene til de enkelte musikerne i denne konstellasjonen vil ta alt for stor plass. Det er nok Ă„ nevne Keith Jarrett Trio, Art Ensemble of Chicago, AIR, AACM og du har hele den nyere, amerikanske jazzhistorien – i alle fall den mest interessante delen av historien.

Musikken de fremfÞrer denne kvelden, er basert pÄ temaer fra de enkelte musikerne. Derfra og ut er dette fritt improvisert, slik bare disse musikerne kan.

FÞrstelÄta, «Chant» fÞrt i pennen av Art Ensemble of Chicago-saksofonisten Roscoe Mitchell, er en parafrase over Art Ensemble. Mitchells solo som duo med deJohnette er et mesterstykke for trommer og sopraninosaksofon.

Andresporet «Jack 5», er komponert av pianisten Mahal Richard Abrams, og er en kompleks og litt funky sak, hvor blÄserne fÄr god plass til Ä bygge opp og bearbeide sine soloer.

Roscoe Mitchells «This» Äpner med Henry Threadgill og Mitchells flÞyter sammen med Muhal Abrams piano. Og det hele er ytterst vakkert. NÄ har jeg alltid likt Threadgills litt hissige altsaksofonspill bedre enn hans flÞytespill, men det er helt mitt eget problem. Her spiller han flÞyte slik vi kjenner det fra en rekke nyere innspillinger med han, sammen med lekent trommespill og fint bass-spill fra Larry Grey.

deJohnettes «Museum of Time» kan vÊre kapellmesterens kommentar til dette treffet, hvor sÄ store deler av den nyere, amerikanske jazzhistorien er samlet. Men det hele blir litt for svevende og dvelende til at jeg velger denne som min favoritt pÄ platen. Det virker litt som musikerne ikke helt vet hvilke retning de skal ta. Riktignok gjÞr Muhal Abrams noen iherdige forsÞk pÄ Ä fÄ pensjonistgjengen til Ä bevege seg i en retning, men han sliter.

Threadgills «Leave Don’t Go Away» er ogsĂ„ litt dvelende i starten, men jeg fĂžler musikerne samler seg bedre her, ikke minst takket vĂŠre fint pianospill av Richard Muhal Abrams. Han avleverer en strĂ„lende pianosolo som inneholder metervis med jazzhistorie. Mye Cecil Taylor i angrepet, men ogsĂ„ mye fra eget bryst. Han fĂ„r boltre seg i godt over seks minutter fĂžr Mitchell kommer inn med erketypisk Roscoe Mitchell-fabuleringer pĂ„ sopraninosaksofon (?). kanskje platas mest interessante spor, hvor jeg synes bandet samler seg om en felles idĂ© etter hvert.

SÄ rundes denne historieleksjonen av med den kollektive improvisasjonen «Ten Minutes», som ikke varer i 10 minutter, men i kun 6:06, og er platas desidert korteste lÄt. Her hÞrer man at et sÄpass lang konsert er anstrengende for eldre herrer, men de tar ut det siste, og igjen er det Muhal Richard Abrams som trekker i trÄdene og fÄr det hele til Ä hÞres ut som at man har en idé.

«Made in Chicago» er en interessant innspilling, og det har garantert vÊrt stort Ä overvÊre konserten i Millennium Park, noe det sikkert ogsÄ blir nÄr kvintetten beveger seg over dammen og til Europa i sommer. Men noe karrierehÞydepunkt for disse musikerne er innspillingen ikke.

Jan Granlie

Jack deJohnette (dr), Roscoe Mitchell (sopraninos, ss, as,baroque fl, bass rec), Henry Threadgikk (as, bfl), Muhal Richard Abrams (p), Larry Gray (b, violincello)

Skriv et svar