I forbindelse med Jazz Record Day i år, kom det særdeles aktive plateselskapet Resonance ut med et liveopptak med bassisten Jaco Pastorious. Platen er tatt opp live i Avery Fisher Hall i New York den 27. juni 1982, hvor han stiller med hele sitt World Of Mouth Big Band. Opptakene ble gjort til National Public Radio’s program «Jazz Alive!», og har vært tilgjengelig for «nerdene» og samlerne en stund. Men det er først nå musikken er ute i offentligheten med oppgradert lyd og med et plateselskap i ryggen.
To plater, med 14 låter med et grenseløst opplagt storband med de eksterne solistene Bob Mintzer (ts, ss, bcl), Randy Brecker (tp), Othell Molineax (steel drums), Don Alias (perc), Peter Erskine (dr) og, selvsagt, verdens mest hurtiggående bassfingre, tilhørende Jaco Pastorious.
Det starter med Kapers «Invitation», og her er det ikke vanskelig å la seg rive med. Det svært opplagte storbandet tar løs som gjaldt det livet, og akkurat slik et storband skal låte. De følger opp med Pastorious «Soul Intro/The Chicken», sistnevnte av A.J. Ells, og det svinger himmelsk av storbandet, før vi får et av Pastorious glansnumre, Charlie Parkers «Donna Lee», som vi nesten forventer at skal gå unna i hundre, men i denne versjonen går det fort, men ikke i nærheten av hva vi hadde forventet. Den åpner med Dave Bargerons fantastiske tubaspill, og vi er rett over i Gil Evans Monday Night Orchestra, som spilte hver mandag på klubben Sweet Basil i Greenwich Village i mange år, eller Blood, Sweat & Tears, og slik bare Bargeron er i stand til å spille. Randy Brecker leverer en fin solo, mens vi sitter og venter på at sjefen sjøl skal ta grep. Og etter at Brecker har gjort seg ferdig kommer det. En helt fantastisk solo av «sjefen sjøl», som nesten er verdt hele plateprisen alene. Det samme er avslutningen, hvor hele storbandet «kliner til» med temaet. Makaløst!
Deretter følger Pastorious’ «Three Views Of A Secret», og de tar det hele ned, og her kommer også munnspilleren Toots Thielemans med. Under Thielemans solo, ligger blant andre Bob Mintzers bassklarinett og bobler under, og versjonen blir ytterst original.
Pastorious «Liberty City» er neste, og vi er tilbake i avdelingen for genialt storbandtrøkk, med Thielemans som frontmann. Og bak sørger Pastorious for at det swinger grenseløst. For en bassist!
Ellington, Mills og Parish’ «Sophisticated Lady» følger. Introen tar Pastorious seg av, før Thielemans kommer inn med lyrisk og fint spill. Låta fremføres som duo mellom de to, og vi får kanskje det fineste bass-spillet som noen gang er gjort på denne låta, og de to improviserer friskt rundt det kjente temaet, som om de hadde gjort dette tusen ganger før, før første CDen avsluttes med Thielemans glansnummer, «Bluesette», med Don Alias perkusjon og Othello Molineauxs steel drums, sammen med Pastorious bass, som bakgrunn for munnspillsjefen.
CD2 starter med Bob Marleys «I Shot The Sheriff»! En låt vi ikke hadde trodd Pastorious ville ta i. Men her kommer den, med steel drums, perkusjon og trommer som komp i starten, og et godt stykke unna Bob Marley eller de andre litt flåsete versjoner vi har hørt. Thielemans kommer inn med en fin solo, og bak koker Pastorious typiske bass-spill.
Don Alias’ «Okonkolé y Trompa» følger, og er Alias soloopptreden på platen, og gir et slags avbrekk i konserten. Han er en glimrende perkusjonist, noe flere av oss opplevde da Pastorious gjestet Moldejazz i 1983, med en konsert som ble et lite lydinferno, noe som kanskje skyltes at lydprøven i hovedsak ble benyttet til basketball i Idrettens Hus, i stedet for å stille god lyd. Her får Alias lov til å holde på alene i over ti minutter, før en av valthornistene, og vi tror det er John Clark, kommer inn og legger en fin topp på det hele, med Pastorious’ lekende bass i bakgrunnen sammen med Alias’ perkusjon.
Så er vi over på Pastoriuos «Reza» i en medley med Coltranes «Giant Steps», hvor «Reza» er en typisk Pastorious-låt, hvor det koker i storbandet, og hvor Peter Erskines trommer og Don Alias’ perkusjon virkelig koker, før Othello Molineaux og hans steel drums gyver løs på temaet til «Giant Steps», originalt og tøft!
Mintzers «Mr. Fonebone» er neste, aknskje den låta som gir meg minst på platene, før vi får den lange «Bass and Drum Improvisation» med Pastorious og Peter Erskine. De kjenner jo hverandre godt fra tiden i Weather Report, og dette er nok en duett de har gjort noen ganger før. Ikke altfor spennende for en som hverken er bassist eller trommeslager, men for «fagfolka» må dette være en av de beste leksjoner man har overvært.
Pastorious «Twins» starter landingen. En litt svevende låt, som kan høres ut som noe som er laget til en eller annen Star Wars-film eller noe, før de runder av med Brown, Lewis og Robinsons «Fannie Mae», som er en typisk avslutningslåt som swinger upåklagelig, med vokal av Pastorious. Dette er en relativt enkel blues, som bandet får til å koke. Og som er den selvsagte avslutning på en strålende konsert. Til og med Thielemans solo holder vann her.
Alle låtene er relativt lange, den korteste er Pastorious egen «Twins» helt mot slutten, mens den lengste er «Donna Lee» på hele 13:18, Don Alias’ «Okonkolé y Trompa» som klokkes inn på 15:07 og «Bass and Drum Improvisation» på 14:05. Ellers ligger låtene på mellom seks og 14 minutter, noe som gjør at musikerne får tid til å fullføre en tanke før nestemann tar over. Det fører til at de enkelte låtene får den behandling de fortjener, uten at det blir gjentagelser og kjedelig.
Nå kan det hende at Pastorious har fått en renesanse for sin musikk etter at filmen «Jaco», produsert av Robert Trujillo fra Metallica, kom for en tid siden. Men uansett hva grunnen måtte være for at det i det siste har dukket opp flere innspillinger med han (og blant annet Weather Report), bør skyldes at han var en av historiens ledende el-bassister, uansett om han spilte med Joni Mitchell, Weather Report, Pat Metheny, Albert Mangelsdorff, Herbie Hancock, Biréli Lagréne eller andre, så var han et geni på elbass. Noe han, og World Of Mouth Big Band, virkelig får bevist på dette liveopptaket. Der skulle vi ha vøri, Karl!
Jan Granlie
Jaco Pastoriuos (b, v), Bob Mintzer (ts, ss, bcl), Randy Brecker (tp), Othello Molineaux (steel drums), Don Alias (perc), Peter Erskine (dr), Bob Stein (as), Lou Marini (ts), Frank Wess (ts), Howard Johnson (bs), Randy Emerick (bs), Alan Rubin (tp), Lew Soloff (tp), Joe Faddis (tp), Ron Tooley (tp), Kenny Faulk (tp), David Taylor (tb), Jim Pugh (tb), Wayne Andre (tb), John Clark (vh), Peter Gordon (vh), David Bargeron (tu), Toots Thielemans (harm)
