Den danske pianisten Jacob Davidsen, kjenner en del lesere fra Silence Trio, hvor han spiller sammen med vokalistene Randi Pontoppidan og Sissel Vera Pettersen. Men han er også en pianist som oppholder seg mye i samtidsmusikken, særlig med sitt Kammerat Orkester, som også er med på hans nyeste produksjon «The World is Babel and Ivory». I tillegg møter vi vokalisten Signe Asmussen og FIGURA Ensemble.
Albumet består av tre komposisjoner, hvor hovedvekten ligger på tittelsporet, som kommer som andre spor, og varer i en drøy halvtime. Før og etter, får vi «Cruel to Be Kind» og «Closer».
Hovedstykket, «The World is Babel and Ivory», er en musikalsk iscenesettelse av en tekstsyklus fra Ursula Andkjær Olsens diktsamling, «Det 3. årtusindes hjerte (Hjertet av det tredje årtusenet)» fra 2012. I og med at dette er andre komposisjon på platen, blir Sheakespeare-sitatet «Cruel to Be Kind» fra «Hamlet» en slags prolog, og diktet «Nærmere» (eller «Closer» som det kalles her), av Ole Sarvig, fra samlingen «Grønne dikte» fra 1943, en epilog.
Musikken befinner seg, i hovedsak, et godt stykke fra det vi vanligvis anmelder her på salt peanuts*. Men siden vårt undermotto er «sterk musikk», og at vi velger å skrive om akkurat den musikken vi selv mener bør omtales, så var det helt naturlig at Davidsens plate og verk skulle med.
Det starter med store deler av Kammerat-orkesteret, som spiller en viktig rolle i alle de tre komposisjonene. Og trombonist Jacob Munk har en særdeles viktig rolle i denne musikken.
Når jeg i starten skrev at dette beveget seg nærmere det samtidsmusikalske enn jazzen, så er ikke det helt riktig. For i Davidsens musikk finner man sterke jazzelementer hele tiden. Og allerede i åpningssekvensen får jeg en slags Stravinskij-følelse når jeg hører musikken. Dette fortsetter i det flotte «hovedverket», hvor vi spesielt legger merke til Signe Asmussens sterke messosopranstemme. Hun er født i 1970, og har etter hvert utviklet seg til å bli en sterk stemme innenfor sin generasjon operasangere. Og med FIGURA Ensemblet og Kammerat Orkesteret, blir dette et helhetlig verk som oser av kvalitet og styrke. Og hele veien er det Davidsens fine pianospill som leder de andre musikerne gjennom de tre stykkene.
Det er tre sterke komposisjoner Davidsen har skrevet, som befinner seg et godt stykke fra det vi har hørt han gjøre med Silence Trio. Musikken beveger seg gjennom en rekke sykluser og inspirasjoner, og som «jazzlytter» kan jeg høre referanser til både «Porgy and Bess», Stravinskijs mer jazzrelaterte ting og til og med ting Miles Davis gjorde med Gil Evans utenom deres versjon av «Porgy and Bess».
Davidsen beviser at han er en solid komponist og pianist, med det ene beinet i den moderne jazzen, samtidig som han også har jazzhistorien inne, og det andre beinet i den moderne, klassiske musikken og, kanskje spesielt, den kammermusikalske delen av denne musikken. Og med Asmussen som strålende vokalist på toppen, blir dette et solid verk. Davidsen leder de to ensemblene og Asmussen gjennom de drøyt 40 minuttene med utrolig vakker musikk med stålkontroll. Og spesielt synes jeg sistedelen av «hovedverket» er mektig, hvor teksten fremføres på dansk, og går inn i marg og ben, sammen med den heftige musikken.
Så tar de det noe ned i «Closer», nesten bare for å roe oss ned, og det hele er nesten usigelig vakkert.
Selv om dette er musikk jeg sjelden plager mine naboer med, så kommer de til å måtte slite med denne platen en god stund framover. For dette er musikk som virkelig treffer meg, og som jeg vil lytte mye til framover.
Jan Granlie
Signe Asmussen (v), FIGURA Ensemble: Anna Kjett (bcl), Karl Husum (tp), Jesper Egelund (b), Frans Hansen (perc), Jakob Davidsen Kammerat Orkester: Peter Fuglsang (cl), Jakob Munck (tb), Marie Louise Lind (c), Jakob Davidsen (p)
