Den danske gitaristen Jakob Bro har, de senere årene, blitt en av favorittene hos det tyske plateselskapet ECM. Siden 2016 har han utgitt flere plater på selskapet, etter at han gikk fra sitt eget selskap Loveland, hvor han utga noen perler av noen plater, blant annet den utmerkede trilogien med Baladeering (2009) med Lee Konitz, Bill Frisell, Ben Street og Paul Motian, Time (2011) med Konitz, Frisell og Thomas Morgan og December Song (2013) med Konitz, Frisell, Morgan og Craig Taborn.
Taking Turns, er innspilt i New Yorks Avatar Studio for ti år siden, i mars 2014, hvor han samarbeidet med altsaksofonisten Lee Konitz, trommeslageren Andrew Cyrille, gitaristen Bill Frisell, pianisten Jason Moran og bassisten Thomas Morgan, og kan, mer eller mindre, regnes som den fjerde utgivelsen i det som var hans trilogi – en slags bonus.
Vi får sju komposisjoner av Bro, som kom til i begynnelsen av hans samarbeid med ECM. De starter med Black Is All Colors At Once», hvor det settes en solid standard for (nesten) alt vi har hørt fra Bro etter det, Og å høre Bro og Frisell samarbeide i denne formen for neddempet jazz, er en deilig opplevelse. Frisell har alltid vært et forbilde for Bro, og spillet til de to har nærmet seg hverandre kraftig siden de traff hverandre på begynnelsen av 2000-tallet. Og på denne tiden var fremdeles Le Konitz i stand til å spille lyrisk og fint (det har kommet noen utgivelser med han senere, som jeg mener ikke skulle vært utgitt på grunn av altsaksofonistens sviktende helse). Men fra start til de avrunder med «Mar Del Plata», fungerer han fint nesten hele veien. Han er absolutt ikke på høyden av karrieren, noe som også kan høres, men han leverer stort sett fine bidrag. Thomas Morgan er kanskje den mest tilpasningsdyktige bassisten i ECM-katalogen i dag, og har hele tiden siden han kom med på trilogien, vært en trofast samarbeidspartner til Bro, og passer som «hånd i handske» i den lyriske og neddempede musikken.
Pianisten Jason Moran kan du nesten sette til hva som helst, og det fungerer, også her, hvor det er en viss fare for at han skal gå i vegen for de to gitaristene, men med hans oversikt og kontroll unngår han det. Og den største overraskelsen er kanskje Andrew Cyrilles trommespill, som tilpasser seg Bros ideer på aller beste måte. Man kan nesten høre at han, av og til, har lyst til å «kline til», men han holder seg godt til konseptet, og blir en fin «breddeholder» i «holdet».
Dette er blitt en fin plate fra den ytterst hyggelige, danske gitaristen. Det er nesten synd at stoffet har blitt liggende på lageret til ECM i såpass lang tid, for musikken blir et slags «hvileskjær» mellom de andre, nyere prosjektene til Bro. Men da er det bare å plassere den i hyllene sammen med trilogien, og før de andre ECM-utgivelsene, så får du den naturlige utviklingen til den glimrende danske gitaristen og komponisten.
Jan Granlie
Jakob Bro (guitar), Bill Frisell (guitar), Lee Konitz (alto saxophone, soprano saxophone), Jason Moran (piano), Thomas Morgan (double bass), Andrew Cyrille (drums)
