Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

JAN HARBECK QUARTET

«The Sound The Rhythm»
STUNT RECORDS STUCD 19022

Den danske saksofonisten Jan Harbeck, er en musiker som alltid fyller opp stolrekkene på de danske jazzklubbene han spiller på. Og i JazzCup i København er han stadig på scenen med sin jazz med røtter til Coleman Hawkins, Ben Webster og de andre som hadde den tilbakelente grooven som ledetråd i sin musikk.

I 2018 ble han tildelt Ben Webster-prisen, sammen med pianisten Henrik Gunde, som også er med i Harbecks kvartett, ved siden av bassisten Eske Nørrelykke, pluss de to trommeslagerne Anders Holm og Morten Ærø, pluss at altsaksofonisten Jan zum Vorde gjester på ett spor, Webster og Hodges «I’d Be There».

Det starter omtrent så tilbakelent som det er mulig å få det, med Harbecks egen «Lighter Shades», som mer enn gjerne kunne vært skrevet av en av saksofonlegendene. Og allerede her legges lista høyt for resten av platen. For de som virkelig setter seg ned for å lytte til denne platen, har gjerne Ben Webster, Coleman Hawkins og alle de andre «heltene» fra 50-tallet godt innenfor skjortekraven, og vil automatisk sammenligne musikken med «originalene». Og fra starten til mål, med Harbecks egen «Circles», er vi innom flere Harbeck-originaler, pluss et spor av Billy Strayhorn («Johnny Comes Lately»), noen Webster-låter («Poutin’», «Woke Up Clipped» og «Shorty Gull»), pluss Webster og Hodges’ «I’d Be There». Og hele veien fremstår ikke bandet som noen rene kopier av forbildene, men mye mer at de hyller mesterne med å framføre låtene.

Det er, selvsagt, Harbeck som står i front gjennom innspillingen, men man skal ikke legge skjul på at hele «holdet» er godt inne i denne formen for jazzmusikk, og følger sporene etter de mer kjente amerikanerne rundt om i København. Men det er på plass å fremheve Henrik Gundes gjennomgående, fine pianospill, som hele veien holder seg godt innenfor tradisjonen, og at det er en hyggelig tone i det han spiller. Man kan nesten se han smile i skjegget, mens han leverer noen flotte soloer og mer enn eminent ensemblespill.

En fin og hyggelig plate, som ikke sparker inn en eneste dør innenfor jazzen, men som fungerer perfekt i heimen etter en stresset dag, eller, ikke minst, på en litt trang jazzklubb.

Jan Granlie

Jan Harbeck (ts), Henrik Gunde (p), Eske Nørrelykke (b), Anders Holm (dr), Morten Ærø (dr), Jan zum Vorde (as)

 

Skriv et svar