Den svenske pianisten Jan Lundgren er en aktiv herre. Ikke bare er han kunstnerisk leder for Ystad Jazz Festival, men i disse dager innleder han også sin musikksjefjobb på Jazzhus Montmartre i København, en jobb som byr på store utfordringer, siden klubben sliter kraftig med å få endene til å møtes økonomisk.
Ved siden av disse utfordringene, er han også en svært aktiv musiker, og en veldig bra en også, noe man, ikke minst kan høre på hans seneste ACT-utgivelse, hvor han hyller pianistkollegaen Jan Johansson.
På «Potsdamer Platz», møter vi han sammen med den finske saksofonisten Jukka Perko, dan gamle e.s.t. bassisten Dan Berglund, som nå gjør seg sterkt gjeldende i bandet Tonbruket, og den danske trommeslageren Morten Lund, som mange har hørt med vokalisten Sinne Eeg og/eller den italienske pianisten Stefano Bollani.
Her får vi 11 låter, som alle er ført i pennen av Lundgren. Og det starter med tittelsporet, som er om en aktiv plass i Berlin, og som er en fin, og litt uvant låt fra Lundgren, som vi kjenner best fra sine inspirasjoner fra den svenske folkemusikken.
Det kommer litt bedre fram i andrelåta, «No. 9», som er er fin ballade, hvor det nordiske lystet kommer sterkt fram. Her synes jeg Perkos altsaksofonspill utmerker seg fint.
Og slik fortsetter det, med en rekke fine og litt melankolske komposisjoner. Vi legger godt merke til Berglunds fine tone i bassen, og det intense spillet han foredrar med stor overbevisning. I tillegg er Morten Lund den perfekte trommeslageren for denne typen jazzmusikk. Han har total kontroll over det rytmiske, og bidrar til et lyst og lekkert bakteppe. Perko er hele veien i det lyse hjørnet, som om han tar med seg det fine lyset over de tusen sjøene i Finland over til Sør-Sverige.
Men aller viktigst på platen er nok kapellmesteren selv. Hans pianospill ligger ofte tett opp mot Jan Johansson. Hør bare på tredjesporet «Lycklig resa», og du forstår hvor jeg vil hen.
Overraskende nok, er lyden på platen god, i forhold til mange andre plater på ACT-selskapet, hvor jeg synes lyden har blitt for komprimert og tett. Ofte føles det som det er lagt et slags filter på musikken, som hindrer den åpenheten mye av den musikken på selskapet fortjener. Men her er alt åpent og fint, noe vi umiddelbart tilskriver lydtekniker Arne Schumann. Bra!
Dette er, som du sikkert har forstått, en plate jeg godt kan like. Musikken blir fremført av fire glitrende gode musikere, som leker seg gjennom de 11 komposisjonene fra Lundgren, som alle holder høyt nivå.
Jan Granlie
Jan Lundgren (p), Jukka Perko (as, ss), Dan Berglund (b), Morten Lund (dr)