Jason Matthew Rebello er en relativt ung, britisk pianist, som de senere årene har markert seg også her i Skandinavia. Men har er nok mest kjent for å ha spilt med Sting på platene «Brand New Day» (1999), «…All This Time» (2001) og «Sacred Love» (2003). Han etterfulgte Kenny Kirkland hos Sting, og senere har han spilt relativt fast med Jeff Beck, Chaka Khan, Des’ree, Mica Paris, Carleen Anderson, Manu Katché, Phil Collins og Peter Gabriel. Norske lesere har vel for lengst fått med seg at Rebello de senere årene har gjort flere konserter med saksofonisten Petter Wettre, noe man blant annet kunne høre på Moldejazz i 2013.

Det meste av disse artistene holder på et godt stykke fra den musikken vi får høre på soloinnspillingen «Held». Jeg vil faktisk si det såpass sterkt, at platedirektør Dave Stapleton har skutt en aldri så liten gullfugl, når han fikk Rebello i studio for å gjøre denne soloplata.

For fra første sekund er dette fin jazzmusikk. Musikken er lyrisk, innimellom litt popete og hele veien gjennom en type jazzmusikk som ingen kan ta skade av å lytte til.

Han skriver fine komposisjoner, og hans teknikk er nærmest perfekt. Vi får 11 komposisjoner, som varierer i intensitet og stemning, men flertallet av låtene befinner seg innenfor det lyriske og nordiske, så kanskje har tiden med Wettre vært med på å forme hans ideer en smule?

I tillegg er lyden på platen «outstanding!». Det er tydelig at medprodusent Stapleton selv er pianist, og at de to har vært enige om at her skal det låte perfekt.

For fint er det hele veien. Fine komposisjoner, fint teknisk spill, fine improvisasjoner og strålende lyd. Og da skal man vel egentlig ikke forlange så mye mer.

Jeg kunne gjerne tenke meg å høre Rebello solo på et perfekt flygel i en lydmessig perfekt, liten konsertsal. Men inntil det skjer, så får jeg trøste meg med innspillingen «Held». Den holder fint inntil muligheten byr seg. Nydelig!

Jan Granlie

Jason Rebello (p)