Jazz Quintet 60 ble opprinnelig startet som en liten del av Ib Glindermanns Orkester, med trompeteren Allan Botschinsky som leder. Innenfor en relativt kort periode var dett den perfekte hard-bop sammensetning, som både var frisk og kreativ, med gode arrangementer og, viktigst av alt, det fungerte svært godt sammen som band.
Kvintetten utga fire EPer, som i dag er umulig å oppdrive, og deres første LP, «Jazz Quintet» ble innspilt i 1962 og utgitt på selskapet Metronome. Bandet levde ikke lenge, og allerede i 1963 var musikerne spredt til andre band og sammensetninger. I august 1963 gjorde de noen «farvel-konserter» for Danmarks Radio, som er med som bonusspor på «The Last Call». Deres siste LP, «Presenting Jazz Quintet 60» (Fontana), ble innspilt rett etter en Sverige-turné med vokalisten Gitte Henning.
Men nå er opptak med gruppen igjen gravd fram og utgitt på plate. I tenorsaksofonisten Niels Husums etterlatenskaper fant man uutgitt materiale med bandet fra 1962-63. Og får vi disse opptakene, pluss bonussporene, remastret og gitt ut med god lyd fra de opprinnelige spolebånd med noen av den moderne danske jazzens gudfedre.
Jazz Quintet 60, besto av noen av den tidens beste danske musikere. Vi får trompeteren Allan Botschinsky, tenorsaksofonisten Niels Husum, pianisten Bent Axen, bassisten Niels-Henning Ørsted Pedersen og trommeslageren Bjarne Rostvold i 12 komposisjoner av Botschinsky, George Freeman, Horace Silver, Rolf Billberg, Harry Akst, Jimmy Woods, Bent Axen Vincent Youmans og Niels Husum. Og hele veien gjennom låter det strålende.
For undertegnede var Niels Husum et ukjent navn, men han har hele den amerikanske «Blue Note»-historien inne, og er vel den som imponerer mest på denne innspillingen. Trompeteren Allan Botschinsky har vi hørt flere ganger opp gjennom årene, og hans litt «slurvete» tone i trompeten, har også mye «Blue Note» i seg, samtidig som man kan høre at hans forhold til tidligere swing-trompetister er tett og fin. Pianisten Bent Axen var en musiker som spilte med de fleste amerikanerne som gjestet eller bosatte seg i København for kortere eller lengre perioder, noe han lærte mye av, noe hans pianospill på denne innspillingen bærer preg av. Strålende.
Og bak det hele finner vi bassisten over de fleste bassister, Niels-Henning Ørsted Pedersen, som allerede på denne tiden, han er født i 1946, kun var 16-17 år. Allerede på denne tiden spilte han bedre enn de fleste, og ettertiden har bevist hvilken glitrende bassist han var. Og bakerst finner vi trommeslageren Bjarne Rostvold, som allerede på dette tidspunktet var en dreven trommeslager på den danske jazzscenen.
Og sammen låter de fem som en ytterst sammensveiset gjeng, og det er litt synd at de fem ikke fortsatte som band, for her kunne man fått en kvintett på aller høyeste nivå.
Platen er variert og fin i temperatur, og jeg anbefaler den mer enn gjerne til alle som har sans for hard-bop-perioden fra slutten av 50-tallet og framover, og musikken som kom i hopetall fra plateselskapet Blue Note. Strålende fra start til mål!
Jan Granlie
Allan Botschinsky (tp), Niels Husum (ts), Bent Axen (p), Niels-Henning Ørsted Pedersen (b), Bjarne Rostvold (dr)
