Den amerikanske vokalisten Jazzmeia Horn har, på relativt kort tid, blitt en av de mest etterspurte, amerikanske vokalistene innenfor den mer tradisjonelle jazzen. Hun er født i 1991, og utmerket seg i 2015 da hun vant Thelonious Monk Institute International Jazz Competition. Hun blir sammenlignet med vokalister som Betty Carter, Sarah Vaughan og Nancy Wilson, og holder fast på musikken disse med flere holdt på med, selv om hun også blander inn nyere ting, som for eksempel Stevie Wonder inn i sin settliste.
«Love & Liberation» er hennes andre soloutgivelse, etter «A Social Call» som kom i 2017, og som ble anmeldt på salt peanuts* i august det året. (Anmeldelsen kan du lese HER)
Blant de mange jazzvokalistene som er dukket opp i USA de senere årene, er det mange dyktige. Men jeg har ofte savnet at de virkelig kan scatte, som sine forbilder fra tidligere tider. Og det er noe Jazzmeia Horn virkelig kan. Og sammen med et strålende band bestående av Victor Gould (p), Ben Williams (b), Jamison Ross (dr), Stacey Dillard (ts), Josh Evans (tp) og med Sullivan Fortner som pianovikar på en låt, er de med på å løfte Horn opp i høyden.
Og det er tydelig at Horn har opparbeidet mye selvtillit siden debutplaten, for denne gangen har hun skrevet de fleste komposisjonene selv, med noen hederlige unntak.
Horn låter hele veien som hun alltid har holdt på med denne musikken. Det lyser en selvtillit og styrke ut av stemmen hennes, som er overbevisende, selv om det av og til, ikke ofte, men fra tid til annen, nesten blir litt skingrende i de lyseste toneleiene. Men det er bagateller. Og best liker jeg henne når hun tar det hele litt ned, som i den nydelige «Legs and Arms» som smyger seg på oss, og hvor vi får høre noe av spennet i stemmen hennes.
Og musikerne hun har alliert seg med, gjør alle en strålende innsats. Det kan høres at de alle synes det er stas å spille med Horn, og det høres godt at Horn også koser seg i det musikalske landskapet.
Riktignok har hun en liten vei å gå før hun matcher de vokalistene hun sammenlignes med, men hun er en ung dame med mange år og mange jazzklubber og festivaler foran seg. Så vi spår henne like godt en lang karriere i en bransje hvor man skal være relativt sterk for å overleve i.
Debutplaten hennes fikk relativt god anmeldelse på salt peanuts*, og rundt om i verden har jazzpresen utropt henne til den nye vokalstjernen. Så får vi se om hun klarer å styre sitt talent slik hun vil, og ikke bli oppslukt av plateindustriens lovnader om store penger hvis hun forlater det streite og blir enda mer radiovennlig og tilpasser seg det store publikummet.
Jan Granlie
Jazzmeia Horn (v), Victor Gould (p), Ben Williams (b), Jamison Ross (dr), Stacey Dillard (ts), Josh Evans (tp), Sullivan Fortner (p)
