Jeg må innrømme at jeg ikke kjenner spesielt godt til hverken pianisten JC Hopkins eller hans Biggish Band fra før, men jeg kjenner til jazzklubben Minton’s og flere av vokalistene han har samlet til denne innspillingen.
Men at de reklamerer med at platen er innspilt på Minton’s Playhouse, et historisk sted i Cecil Hotel på 210 West 118th Street i Harlem i New York, hvor alle de store amerikanske jazzmusikerne spilte og «hang», er rett og slett løgn. Platen er i stedet innspilt i Bunker Studio. Men det kan vi leve med.
Vi får 13 mer eller mindre kjente låter fra jazzens storhetstid, pluss noen låter ført i pennen av Hopkins, og det starter med hans egen «Remember When» med Brianna Thomas som vokalist, før vi får Thelonious Monks «Suddenly (In Walked Bud)», med tekst av Jon Hendricks, som også er med som hovedsanger, sammen med sitt Jon Hendricks & Co. Hendricks er en jazzlegende, som ble født i 1921, og har nådd pensjonsalderen snart to ganger. Men han bidrar friskt på denne låta, og selv om låta presenteres i en slags cabaret-versjon, er det morsomt å høre at de gamle fremdeles er eldst.
Så følger «Swing Brother Swing» med Queen Esther som vokalist, og vi er satt tilbake til 30-tallet. Her swinger storbandet mer enn godt nok, og de kunne gjerne spilt i en av de mange tv-seriene fra den tiden som dukker opp på fjernsynet nå om dagen.
Monks «Looking Back (Reflections)», med tekst av Hendricks, blir fremført med vokalisten Andy Bey, også en vokalist, om det er «originalen?) som har nådd pensjonsalderen, uten at det ser ut til å stoppe ham. Han synger fremdeles fint, om enn noe rustent, i denne fine balladen. Her får vi også en fin barytonsaksofonsolo av Claire Daly.
Og slik fortsetter det. Med dansbare melodier fra førkrigstiden, fremført av et strøkent storband og gode vokalister.
Vi får Hopkins «What Is Love» med Jazzmeia Horn som vokalist, «Meant To Be» hvor Brianna Thomas igjen er frampå og tittelsporet «Meet Me At Minton’s» med Queen Esther og Charles Turner bak sangmikrofonen, Pinkard/Tauber og Traceys «Them There Eyes», Hopkins «Dreams Come True» med Alicia Olatuja, Watts og Wyche’s «Alright, Ok, You Win» hvor Solomon Hicks er vokalist, McHugh/Koehlers «Spreadin’ Rhythm Around» med et gjenhør med Queen Esther og Charles Turner og Monk og Hendricks «How I Wish (Ask Me Now)» med Jon Hendricks og Jazzmeia Horn før vokalisten Kathy Sledge får æren av å avslutte dansekvelden med Simons og Marks «All Of Me».
Og hele veien låter det solid «upper class» restaurant/nattklubb av konseptet. Men jeg tviler på at det er så veldig mange restauranter/nattklubber som kan skilte med et slikt utvalg av vokalister. For det låter utmerket av hele gjengen, og med et solid storband i ryggen, som føler seg bekvemme med å spille denne musikken, så blir dette rett og slett hyggelig. Ikke nyskapende på noe vis, men samtidig som denne musikken kan høres på gamle plater med hakk, og nyutgivelser fra mer eller mindre lugubre selskap som benytter seg av at man kan gjenutgi opptak som er mer enn 50 år gamle, så får vi her musikken i ny tapping, noe som gjør musikken godt. I tillegg bidrar flere av de relativt unge musikerne med en rekke fine soloer.
En morsom plate som skal settes på neste gang det rykker altfor mye i dansefoten!
Jan Granlie
JC Hopkins (p), Noah Jackson (b), Charles Goald (dr), Solomon Hicks (g), Claire Daly (bs), Christipher McBride (as), Troy Roberts (ts), Coprey Wallace (tb), Bruce Harris (tp), Philip Dizack (tp), Brian Davis (tp), Joseph Doubleday (vib), Brandee Younger (harp), Ismel Wignall (congas), Andy Bey (celeste), Kevin Bruke (v), Aria Hendricks (v), Brianna Thomas (v), Jon Hendricks (v), Queen Esther (v), Andy Bey (v), Jazzmeia Horn (v), Charles Turner (v), Alacia Olatuja (v), Solomon Hicks (v), Kathy Sledge (v)
