To av de musikerne som oftest påtreffes på tidligere opptak på selskapet FOU Records er bassisten Jean-Jacques Avenel og saksofonisten Daunik Lazro. Dette er to av de musikerne som har holdt frijazz-fanen i Frankrike høyt i mange år. Og Avenel har vært en mye brukt musiker, gjerne for amerikanske jazzmusikere som har flyttet til Frankrike.
Her møter vi disse to, frittgående herrene i to lengre, frittgående «strekk», først den 27 minutter og 38 sekunders «John Tchicai in West-Africa meets Jimmy Lyons in Maghreb», før vi får den 20 minutter og 30 sekunder lange «Cordered (for Steve Lacy & Anthony Braxton)». Og i følge Lazro, fullender denne utgivelsen hans «arkiv» over viktige konserter han, de senere årene, har utgitt på FOU Records.
Den første låten er en fritt improvisert sak, mens den andre er «komponert» av Lazro. Og jeg må innrømme at når en kreativ og dyktig bassist møter en frittgående og ytterst oppegående altsaksofonist, så blir jeg varm om hjertet. I den senere tiden har jeg fått mer og mer sans for de mindre formatene, og i haugen av alle mulige utgivelser som lages for at musikerne skal ha et ørlite håp om å selge mange plater, og hvor resultatet ikke treffer meg nevneverdig, er en dønn ærlig utgivelse som dette midt i blinken for meg.
Avenel er en ytterst kreativ bassist (av Lazro blir han omtalt som «my» Gary Peacock when playing with Ayler). Han er en utmerket tekniker, og bidrar med en basis og et underlag for Lazro, som må være en drøm for en frittgående saksofonist. Lazro har en relativt «skarp» tone i altsaksofonen, langt fra Paul Desmond, men nærmere Arthur Blythe. Han spiller ytterst kreativt og i førstelåten, og beveger seg tett på det afrikanske, men han i andrelåten, boltrer seg nesten hemningsløst over det utmerkede bass-spillet til Avenel.
Dette er blitt en utmerket utgivelse, hvor kommunikasjonen mellom musikerne har vært det viktigste, og hvor vi møter to musikere som samtaler på et høyt plan, hvor de sender ut meldinger, svarer og sender «lissepasninger» tilbake, som medmusikanten enten kan sende tilbake eller gå rett mot mål. Og hele vegen blir musikk i et såpass lite format personlig og spennende, og hele vegen er dette ytterst spennende musikk vi egentlig får altfor lite av nå om dagen.
Jan Granlie
Jean-Jacques Avenel (double bass), Daunik Lazro (alto saxophone)
