På Escale møter vi tre erfarne herrer innenfor den frie, franske og italienske improvisasjonsmusikken. Pianisten Jean-Marc Foussat ble født i 1955 i Oran og opprettet flere kortvarige eksperimentelle grupper på midten av 1970-tallet. Han spilte først gitar, før han foretrakk den analoge synthesizeren og magnetbånd. Siden da har han fortsatt å bevege seg innenfor det frie og eksperimentelle landskapet, og han har vært å høre på en rekke utgivelser opp gjennom årene. Saksofonisten Guy-Frank Pellerin er også en veteran innenfor den franske frittgående musikken. Han startet å spille solo saksofon, men ble etter hvert med i flere Paris-baseerte band, som spilte musikk inspirert av Soft Machine, Gong, Van der Graaf Generator og Frank Zappa. Han studerte på IACP med Alan Silva og spilte i hans Celestrial Communication Orchestra. Gitaristen Eugenio Sanna var en av de som startet CRIM (Centro per la Ricerca sull’Improvvisazione Musicale) i Pisa i Italia i 1976. Siden den gang har han vært en aktiv improvisator etter å ha jobbet med de ledende artistene innenfor frijazzen. Han har hele tiden vært en ettertraktet utøver, og han har spilt på en rekke musikkfestivaler over hele Europa. Han har spilt inn flere plater på selskap som Splash Records, Burp Sonic Inventions, WM Boxes Ed., Ada Records og AFK records.
Nå har de tre slått seg sammen på platen Escale. Vi får fire, relativt lange «strekk», hvor den frie kommunikasjonen mellom de tre står sterkt. Og de starter med «Passage», hvor tenorsaksofonen til Pellerin starter, og legger føringen for de to andre. Her brukes mye luft og pauser som et viktig element, over utmerket bruk av elektronikk, som kommer smygende inn i musikken etter hvert. Og fra starten til de avrunder med «Approche», tar de oss med på en spennende reise inn i et musikalsk landskap som, tidvis, ligger utenfor vårt univers. De improviserer hele veien i et relativt stille landskap, men det vokser hele veien innenfor den enkelte låten, og vi får drømmebilder som innimellom er mørke og litt dystre, men som gir et visst håp om at «ting vil gå bra til slutt».
En spennende utgivelse med et band jeg tror hadde vært best å lytte til på konsert i et nedlagt fabrikklokale, hvor vi sitter på et relativt kaldt steingul, og hvor de gamle fabrikkmaskinene ikke er blitt nedmontert og fjernet. Dystert, ja vel, men hele veien spennende og interessant.
Jan Granlie
Jean-Marc Foussat (AKS synthesizer, piano, voice toys) , Guy-Frank Pellerin (saxophones, percussion), Eugenio Sanna (amplified guitar, metal bands, balloons, vocal cellophane)
