Hvis noen artist i Norden skal kunne sammenlignes med en artist som Lourie Anderson, så må det være den norske vokalisten, produsenten, musikeren og forfatteren Jenny Hval. Allerede fra første gjennomlytting av hennes nye album, «The Practice Of Love» føler jeg at dette er den oppdaterte versjonen av Andersons «Big Science» som kom i 1982.
«The Practice Of Love» er hennes sjuende soloalbum siden debuten «Viscera» fra 2011, og jeg synes hun har vokst seg større og større for hvert album. Før det gjorde hun et par plater med Rockettithesky, blant annet den første hun medvirket på, «To Sing You Apple Trees» fra 2006
Hval er en artist som spiller på mange strenger. Ikke bare er hun en dyktig vokalist og produsent, men hun skriver også strålende tekster, som har mye med at hun også er forfatter, for blant annet boken «Perlebryggeriet» som kom i 2009.
På platen har hun alliert seg med musikere som spenner fra støymaestro Lasse Marhaug, via pianisten og keyboardisten Anja Lauvdal, saksofonisten Espen Reinertsen (fra Streifenjunko), flere vokalister og mye miksing.
Og resultatet er blitt både drømmende og deilig å lytte til. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at den «electronicaen» Hval gjør på denne innspillingen nesten mangler sidestykke i dagens musikkverden. Den er så gjennomført og deilig å lytte til, at mange av de artistene som troner øverst på streaminglistene med musikk som er i nærheten av det vi får servert her, bør sette seg ned og lytte til hvordan Hval formulerer seg både tekstlig, arrangementsmessig og musikalsk.
Her er det ingenting som er tatt på rutinen eller noen lettbente løsninger. Her er alt, og da mener jeg ALT, gjennomført med en musikalsk og tekstlig finesse som nesten savner sidestykke. Og dette hadde ikke Hval klart helt på egen hånd. Hun har fått uvurderlig og svært god assistanse av medmusikanter og vokalister, som bidrar der hun mener det er naturlig å putte de inn, for å få det resultatet hun ønsker.
For selv om prosjektet innbefatter en del musikere, er det ikke stadion-mastodontisk musikk vi blir vitne til. Alt føles svært sårbart og gjennomsiktig, og «samtalene» i tittelsporet er en fantastisk opplevelse av kommunikasjon på høyt nivå. Dette er en «test» til musikk Hval lagde til filmen «Something Must Happen», hvor teksten blir lest av Vivian Wang, hvor det også inngår en samtale mellom Laura Jean Englert og Wang. Mesterlig. Og så får vi med litt lyder fra Lasse Marhaug i bakgrunnen, som aldri er feil.
Jenny Hval har rett og slett laget en perle av en plate i det moderne og tidvis nedtonede rockelandskapet. Og jeg er 100% sikker på at dette er musikk Hval har følt hun bare måtte ut med, og ikke noe hun har laget for å tekkes massene. For Jenny Hval er en av altfor få artister som lager musikk som bare MÅ ut, og hvor salgstall aldri har vært med i vurderingen.
En sjelden, musikalsk gullgruve å stupe ned i!
Jan Granlie
Jenny Hval (v, prog, comp, arr, mix, div), Lasse Marhaug (mix, elec, rec), Laura Jean Englert (v, rec), Vivian Wang (v), Anja Lauvdal (synth), Espen Reinertsen (s), Chris Elms (mix), Kyrre Laastad (mix)
