Den danske trommeslageren Kresten Osgood forteller i coveret til denne dobbelt-Lpen, at han første gang hørte tromme- og perkusjonskollega Jerome Cooper på en presentasjon av Wadada Leo Smiths kunstutstilling i New York i 2004. Saksofonisten Oliver Lake hadde invitert med Osgood til denne «happeningen», og presenterte Cooper for Osgood. «That gentleman overthere is Jerome Cooper of the Revolutionary Ensemble. He is a very interesting person».
Og dermed var kontakten opprettet. I 2011 var Cooper på besøk i Danmark, og Osgood benyttet sjansjen til å invitere på en duosession ute hos Thomas Vang i Village Recordings i Vanløse.
Jerome Cooper ble født den 14. desember 1946 og døde den 6. mai 2015. Han kom var Chicagfo, men døde i Brooklyn. Han studerte med Oliver Coleman og Walter Dyett på sent 50-tall og tidlig 60-tall, og startet sin profesjonelle karriere med å spåille med Oscar Brown Jr. og Kalaparusha Maurice McIntyre i USA før han flyttet til Europa hvor han spilte med Rahasaan Roland Kirk, Steve Lacy, Lou Bennett, Art Ensemble of Chicago, Alan Silva, Frank Wright og Noah Howard. Etter at han returnerte til USA i 1971 ble han med i Revoltionary Ensemble sammen med Leroy Jenkins og Sirone, hvor han i noen år spilte piano, fløyte og tenorhorn i tillegg til trommer. Og på 70-tallet jobbet han også jevnlig med musikere som Sam Rivers, George Adams, Karl Berger, Andrew Hill og Anthony Braxton, og senere igjen med McIntyre og Cecil Taylor.
Han er å høre på flere plater i eget navn, men også på plater med Revolutionary Ensemble, Lester Bowie, Anthony Braxton, Cecil Taylor og Rahasaan Roland Kirk, og nå også i duo med Kresten Osgood.
Osgood er for våre lesere og følgere en velkjent musiker og arrangør. Han er en av de viktigste stemmene i den danske jazzen, både som trommeslager, konsertarrangør, netverksbygger og bandleder. Og det er mange spennende, danske plateprosjekter som er kommet i stand på grunn av denne usedvanlig kreative og kunnskapsrike musikeren.
Jeg har en mistanke om at han og Jerome Cooper var en slags «blodsbrødre». Det virker som Cooper har vært et forbilde for Osgood, ikke bare på grunn av det rent musikalske, men også i å komme med nye og spennende ideer og prosjekter. Og når de to slår sine «pjelter» sammen, så kan man egentlig få hva som helst av frittgående musikk.
Og vi får sju «strekk», som varierer sterkt i uttrykk og «attack». Osgood spiller piano i tillegg til trommer, mens Cooper, ved siden av trommer, spiller chirimia, balofon og elektronikk. Og når to trommeslagere lager duoplate sammen, og særlig to såpass spesielle og kreative trommeslagere som Cooper og Osgood, så kan man kanskje forvente mye «trommeliring» hvor de to skal overgå hverandre i teknikk og «hurtigspill». Men slik er ikke Cooper og Osgood. De er to musikere som vil fortelle historier, og som vil ha noe å melde når de først skal gjøre musikk sammen, og denne ganger er det Coopers historier de vil ha fortalt.
Derfor er denne dobbelt-Lpen blitt en musikalsk reise inn i et univers preget av mange retninger. For oss som har hørt Osgood live i mange forskjellige settinger, er det ikke overraskende at han spiller utmerket piano i tillegg til å være en usedvanlig spennende og kreativ trommeslager. Og jeg føler at Cooper på mange måter er like kreativ med sine instrumenter. Og at han har hentet mye fra både Rahasaan Roland Kirk og Art Ensemble of Chicago kan det ikke være mye tvil om. Og stilistisk tror jeg ikke de to bryr seg stort om i hvilket musikalsk landskap de beveger seg. Her får vi elementer fra flere musikalske utposter, men det meste befinner seg trygt og godt innenfor det fritt improviserende.
Og de to platene og de sju «strekkene», som har fått titlene «Part 1-2», Part 3», «Part 4-5» og «Part 6-7», viser to utrolig kreative sjeler som virkelig forenes i dette prosjektet. Vi får elementer fra det hektiske storbylivet i New York, mye som kan stamme fra afrikanske sletter og jungel og sarte og fine «strekk» som setter oss litt ut.
En usedvanlig spennende og givende innspilling fra to «brødre» i jazzen, som dessverre ikke lenger kan møtes til musikalske treff.
Jan Granlie
Jerome Cooper (dr, chirimia, balofon, elec), Kresten Osgood (dr, p)
