Jo David Meyer Lysne is a young Norwegian composer-guitarist-sound artist-instrument builder who is based in Gvarv, in the county of Telemark, and trained in improvised music and composition at the Norwegian Academy of Music. He focuses on robotics, mechanical objects, resonance, tuning, and acoustic performance, and produces works that consider our relationship to sound, machines, and how we listen and explore microtonality and different tuning systems.

For renstemt klaver (For a justly-tuned piano) offers Lysne’s vision for a self-playing piano, also known as the player piano or pianola, a more than century-old piano variant equipped with a mechanism that allows it to play itself. Lysne, like many others before him, does not seek to reproduce what a human performer can do but attempts to create a sonic world of its own, producing computer-enabled music that eludes human capability. His self-playing piano is activated by 25 electromagnets, connected by a thicket of wires. When these magnets touch the strings, the new instrument speaks and produces otherworldly overtones, sounding like the resonant voice of the room itself.

Lysne composed For renstemt klaver a 12-day composition sprint during which he meticulously tuned, prepared, and wrote for his prepared grand piano at Gulbring Kulturhus. The album was recorded in January 2024 by fellow pianist Morten Qvenild. The six, untitled and minimalist pieces investigate – or discover – the different harmonic and timbral spectra of the justly-tuned grand piano, now sounding like the indefinite, pure sounds of a futurist pipe organ. The first piece is a slowly reverberating ambient drone. The second piece dives into descending overtones. The third piece attempts to process the justly-tuned piano close to the brassier, vibrating timbre of cello and double bass. The fourth and fifth pieces suggest fleeting melodic threads, almost folk-like melodies. The sixth and last pieces return full circle to the almost static, reverberating ambiance of the opening piece,

Lysne’s music is haunting, melancholic, and beautiful despite the elaborate mechanical aspects of its creation. For renstemt klaver offers a unique and deeply immersive listening experience.

Eyal Hareuveni

……..

Jo David Meyer Lysne og er komponist og instrumentbygger som er bosatt i Gvarv i Telemark. Han er utdannet i improvisert musikk og komposisjon fra Norges musikkhøgskole. Han har utgitt flere soloutgivelser, han har samarbeidet med cellisten Amalie Stalheim, samtidsensemblet Aksiom og duoen Vilde&Inga. Han har gjort to duoplater med Mats Eilertsen, Meander (2017) og Kroksjø (2020), og han har samarbeidet med Jenny og Jo Berger Myhre, Peter Simonsen og Wendra Hill. Hans musikk er fremført på en rekke «klassiske» festivaler som Festspillene i Bergen, Borealis Festival, Eclectic Sound i Polen og på Ultima-festivalen i Oslo. Og han har mottatt flere kunstnerstipend de senere årene.

På denne soloutgivelsen møter vi han i Storsalen på Gullbring Kulturanlegg i Bø i Telemark, hvor pianoet er blitt perfekt stemt av Jacob Storheim. Og i pianoet er det montert in en rekke elektromagneter, som er med på å gjøre pianolyden helt spesiell. Vi får seks «strekk», med titlene «I» til «VII», hvor «II» og «III» serveres som et «strekk».

Og han starter med starten («I»), hvor det er umulig å si at dette fremføres på piano. For her får man lyden av et orgel, noe som sannsynligvis kommer på grunn av elektromagnetene, selv om det nesten høres utenkelig ut. Låten ligger tett i det man kan kalle meditativ musikk fremført på kirkeorgel. Men siden vi vet at pianisten Morten Qvenild har hatt en finger med i produksjonen, så vet man aldri hvordan lyden i «pianoet» blir. Men jeg lar være å tenke så mye på hvordan musikken er laget, og kan bare konstatere at dette er meditativ musikk som får skuldrene til å senke seg og pusten og pulsen til å legge seg på et rolig og godt nivå. For dette er original og vakker musikk som, om det er mulig, bør kunne fremføres på konsert med stor suksess.

Hele vegen gjennom er dette kreativt fremført, på den måten at tonene strekker seg og lag legges på hverandre og jeg komme rikke unna at jeg føler jeg sitter i et kirkerom og lytter til dette.

Det blir helt feil å kalle dette for jazz. Men det spiller ingen rolle. For på salt peanuts* er vi ikke så nøye på hva det er, bare det er sterk musikk. Og det vil jeg hevde at dette er. For Lysne er en utmerket musiker og komponist, og med Qvenild som «bisitter» har de fått fram en helt spesiell lydverden i denne produksjonen som gjør svært godt for kropp og sjel.

Jan Granlie

Jo David Meyer Lysne (justly tunes grand piano, electromagnets)