Saksofonisten og orkesterlederen Joakim Milder er en nestor i den svenske jazzen, ikke minst gjennom en rekke oppdrag som storbandleder. Nå har han satt sammen to band med noen av de fremste jazzmusikerne i Sverige, og platene Lights og Crimes presenterer et godt utvalg komposisjoner av Milder, pluss Louis Coles «Trust the Light», Charles Ives’ «An Elegy To Our Forefathers» og Giani Ferrios «La Isla Mistoriosa» på Lights, og Michel Legrand og Jaques Demys «You Must Believe In Spring» og George Harrison og Bob Dylans «I’d Have You Anytime» på Crimes.
Og vi starter med Lights, hvor de åpner med Milders «In Return» med en fin trombonesolo fra Mats Äleklint, som jeg for lenge siden har omtalt som en av verdens beste trombonister innenfor den nyere jazzen. Og fram til avslutningen, Milders «In Awe», får vi ytterst behagelig, moderne jazz som gjerne kunne vært gjort for et adskillig større ensemble, i de landskap vi er mest vant til å høre Milder. For han setter sitt tydelige storbandpreg på komposisjonene, samtidig som han serverer flere utmerkede soloer. Men den jeg føler trekker bandet, og som holder det hele sammen på en fremragende måte, er pianisten Britta Virves, en av de nye, store navnene i den svenske jazzen. Men man legger også merke til Mattias Ståhls fine vibrafonspill på de fleste låtene, og i den tredje komposisjonen, «Trust the Light», legger man merke til den fine introen på accordeon. Og hele veien gjennom lyser Mats Älekliints trombonespill tydelig og klart. Men alle musikerne gjør en utmerket innsats, og det er godt å høre Milder i selskap med et såpass dyktig «hold» av musikere. Og at han har laget såpass variert musikk imponerer.
På Crimes møter vi den gode svensken med andre musikere, men ikke uten at man også her kan regne de inne blant de beste og mest spennende i den svenske jazzen. Og med «You Must Believe in Spring» som åpning, i en vakker duo mellom Milder og pianisten Steve Dobrogosz, er det duket for nok et gledelig møte med Milder og flere av hans musikalske venner. «Unarmed» er en triolåt med Milder, Dobrogosz og cellisten Svante Henryson, den eneste musikeren, ved siden av Milder selv, som medvirker på begge platene. Og Henryson gjør her seg sterkt gjeldene med flott spill som passer perfekt sammen med Milders komposisjon og det litt «sprelske» spillet til Dobrogosz, som gjør seg sterkt gjeldene på de fire første låtene før vi får den firedelte suiten «L’etranger», som var et bestillingsverk Milder skrev i forbindelse med feiringen av Albert Camus sin bok The Stanger.
I denne firedelte suiten åpner det med Max Schultz på akustisk gitar og Henrysons cello, før Milder kommer inn på sopransaksofon, og vi er over i et helt annet musikalsk landskap som nesten blir klassisk, men hvor de holder seg så vidt innenfor jazzens uttrykk på en fin måte. Nydelig sopransaksofon over cello og gitar, som er hovedingrediensene i de fire delene. Men innimellom beveger de seg langt mer inn i den frittgående jazzen enn de var i starten, og Schultz’ gitar kan tidvis minne litt om Ralph Towner. Her spiller også perkusjonisten André Ferrari en viktig rolle, særlig i andredelen. Vakkert, kreativt og spennende.
Så avslutter de like godt med George Harrison og Bob Dylans «I’d Have You Anytime», åpningssporet på George Harrisons soloalbum All Things Must Past fra 1970. Og siden suiten «L’etranger» er en litt melankolsk og relativt fri suite, med utstrakt bruk av «frihet under ansvar», er det deilig å få Dobrogosz sitt fine pianospill sammen med Milder i denne gamle rockelåta, som her får et nytt liv i de tos behandling. Og er det noe vi vet, så er det at Dobrogosz kan kunsten å spille duoer (Fairytales med Radka Toneff fra 1972 er et godt eksempel). En kort og verdig avslutning på to album som stråler, og som viser oss en side ved Joakim Milder vi hører altfor sjelden.
Jan Granlie
Joakim Milder (tenor saxophone, soprano saxophone), Konrad Agnas (drums, timpany), Petter Olofsson (bass), Svante Henryson (cello), Mattias Stål (vibrafon, gockenspiel), Britta Virves (piano), Lisa Långbakka (accordeon), Mads Äleklint (trombone) || Joakim Milder (soprano saxophone, tenor saxophone), André Ferrari (percussion), Svante Henryson (cello), Max Schultz (acoustic guitar), Steve Dobrogosz (piano)
