Den canadiske gitaristen Jocelyn Gould, kom i 2023 ut med sin forrige utgivelse, Sonic Bouquet, som vi anmeldte på salt peanuts*. Og selv om mye av musikken kunne regnes som mainstream, så fikk den god anmeldelse hos oss.
Nå er hun ute med en ny plate, hvor hun fremdeles samarbeider med pianisten Will Bonnes, i tillegg til bassisten Jared Beckstead-Craan og trommeslageren Curtis Nowosad. Denne gangen har hun skrevet de fleste låtene selv, med unntak av Rodgers og Harts «Bewitched, Bothered and Bewildered» og Wes Montgomerys (1923 –1968) «Jingles».
Og å gjøre en Montgomery-låt på platen viser hvor forbildet til Gould ligger. Hun kan gjerne regnes som arvtageren til den gode gitaristen som fra 1957 til 1968 utga en rekke utmerkede gitarplater, særlig på selskapet Riverside.
Allerede fra den første låten, tittelsporet «Portrait of Right Now», svinger dette upåklagelig med utmerket pianospill og gitarspill helt «etter boka». Og etter en fin pianosolo, kommer Gould inn med en stilriktig solo. Å spille denne formen for be-bop, uten at det av og til «halter» i gitarsoloene, er vanskelig. Men Gould er en utmerket utøver som leverer en fin solo.
Og slik fortsetter det den roligere «You’re No Fun at All», som starter med fint bass- og gitarspill, før Goulds igjen overrasker med fint gitarspill i en fire/fire-sekvens med bassen. En låt for de som heller til 60-talls-gitaristene.
I «Bewitched, Bothered and Bewildered» får vi også Gould som vokalist, noe som fungerer fint, før hun blir utfordret med Montgomerys «Jingles». Dette er en låt hvor gitaristen skal ha tungen rett i munnen (eller tungen i rett munn), og Gould viser at hun kan denne be-bopen til fingerspissene. En hurtig låt som hun og bandet består med glans.
Resten av platen er hennes egne komposisjoner, og i «You’re in There Somewhere», får vi henne på gitar og ordløs vokal i en slags ballade som fungerer, før de gjør «Can I Tell You a Secret?», en blues som svinger deilig. «Io’s Orbit» er en mid-tempolåt med utmerket gitarspill over like fint piano og komp, mens «I Haven’t Managed to Forget You», som er en fin ballade med vokal.
«Early Bird» er en fin be-boplåt som fungerer godt, før de avslutter med «Spring, It Seems», en ballade hvor hun også synger. Dette er en fin avslutning på en utmerket plate jeg gjerne putter i spilleren når hodet trenger litt ro fra frijazzen og det utfordrende.
La det være sagt at Jocelyn er en utmerket gitarist og en godkjent vokalist. Blant medmusikantene er det pianisten Will Bonness som imponerer meg mest. Men alle tre medmusikantene leverer en fin jobb, og som løfter Goulds gitarspill et godt stykke.
Jan Granlie
Jocelyn Gould (guitar, vocals), Will Bonness (piano), Jared Backstead (double bass), Curtis Nowosad (drums)
