Den amerikanske bassisten med mere, Joe Fonda er en musiker som har spilt med egne ensembler i USA, Canada, Europa og Asia. Han har samarbeidet med musikere som Anthony Braxton, Archie Shepp, Ken McIntyre, Lou Donaldson, Bill og Kenny Barron, Wadada Leo Smith, Perry Robinson, Dave Douglas, Curtis Fuller, , Bill Dixon, Han Bennink, Randy Weston, Gebhard Ullmann, Carla Bley, Barry Altschul, Billy Bang og en rekke andre. Han var med i Anthony Braxton sekstett, oktett og tentett fra 1984 til 1999, og satt i styret og var en periode president i Tri-Centric Foundation. Han har også vært med i det 38-medlemmene store Tri-Centric-orkesteret under ledelse av Anthony Braxton, og var bassist for premieren på Anthony Braxtons opera, Shalla Fears for the Poor, fremført på John Jay Theatre i New York.
Nå er han ute med my plate sammen med pianisten Satoko Fujii, trompeteren Wadada Leo Smith og trommeslageren Tiziano Tononi, og innspillingen er gjort i Firehouse 12 den 11. og 12. desember 2023.
Vi får sju komposisjoner av Fonda, og hele veien får vi energisk og spennende musikk i den typiske New York «Loft»-tradisjonen, som nå, stort sett, blir ivaretatt av en rekke musikere med tilknytning til det kreative Brooklun-miljøet. Og de starter opp med «Inspiration opus #1 (for Wadada Leo Smith)», en komposisjon som like gjerne kunne vært på en av de mange platene til Smith. Det er moderne, improvisert jazz, hvor alle fire musikerne virkelig får vist seg fram med kreativt og fint spill. Spesielt legger jeg merke til pianospillet til Fujii, som jeg synes låter friskere enn jeg har hørt henne på lenge, i tillegg til Smiths fine spill, som befinner seg i et landskap hvor vi finner både Miles Davis og Lester Bowie. Og hele veien er Fondas bass-spill det som styrer det hele med stor overbevisning.
Andresporet, «My Song opus #2» befinner seg i det roligere landskapet. Og igjen slår det meg hvor fint Fujii spiller i denne sammenhengen. Men gjennom hele innspillingen er det en solid tyngde hos alle musikerne, som bare er så de siste 30 årenes mest kreative, amerikanske jazz. Hør bare på tredjesporet «We need members opus #4 (for Wadada Leo Smith)». Smith har lenge vært en stor inspirasjonskilde for Fonda, noe som kommer godt til syne både i den første låten, i denne, og i de to siste komposisjonene «Bright Light opus #5 (for Wadada Leo Smith)» og sistesporet «Eyes on the horizon opus #3 (for Wadada Leo Smith)».
Men han har også latt seg inspirere av pianisten og vibrafonisten Bobby Naughton som forlot denne verden den 3. desember 2022, i fjerdesporet «Like no other (for Bobby Naughton)» og filosofen, teologen, den politiske aktivisten, politikeren, samfunnskritikeren og den offentlige intellektuelle Dr. Cornell West i femtesporet «Listen to Dr. Cornell West». Og hele veien er det noe grunnleggende sterkt med denne musikken, hvor den helt særegne, amerikanske, moderne improvisasjonskunsten kommer godt fram.
Jeg sammenlugner ofte denne typen musikk med mye av de Henry Threadgill har kommet med de senere årene. Og på denne utgivelsen synes jeg ideene til Threadgill kommer godt fram. Ikke slik Threadgill spilte med trioen AIR, men mer den intellektuelle jazzen han har stått for de senere årene.
Dette er blitt en strålende utgivelse med dønn ærlig, amerikansk musikk, hvor jeg er overbevist om at ingen av musikerne noensinne har tenkt tanken på å stemme på Trump. Musikken er sterk, ettertenksom og er med på å gjøre den amerikanske jazzen fremtidsrettet, samtidig som den har et grunnlag i vår nære tradisjon og musikalske historie.
Joe Fonda er ikke bare en utmerket bassist. Han er også en glimrende komponist og orkesterleder, som på denne utgivelsen drar de andre musikerne inn i et musikalsk landskap hvor de yter maksimal kreativitet.
En plate jeg tror vil passe for flere enn meg, hvis du er en av oss som elsker musikken til William Parker og kretsen rundt ham!
Jan Granlie
Joe Fonda (double bass, flute), Wadada Leo Smith (trumpet), Satoko Fujii (piano), Tiziano Tononi (drums)
