Tre musikere, trommer, bass og kornett, er det som utgjør denne originale trioen. Og selv om det er trommeslageren Joe Hertenstein som står oppført som bandleder (eller utgiver av denne innspillingen), så har jeg mistanke om at mesteparten av musikken er skapt i fellesskap. Riktignok står Hertenstein oppført som komponist på fire låter og kornettist Thomas Heberer på to, mens resten er kollektivt utviklet, så føler jeg at mye på «HNH» er fritt improvisert.

Vi får 11 låter, hvor alle tre musikerne bidrar med ytterst kreativ musikk. Mest «synlig» blir vel egentlig kornettist Heberer, og det er vel han som har det største navnet her også. Alle tre musikerne er nå basert i New York, men kommer opprinnelig fra Berlin. Men det er Heberer vi kjenner best, bl.a. fra en rekke innspillinger og konserter med Instant Composers Pool (ICP) på samvittigheten, så vet vi at dette er en kreativ sjel, som ikke går av veien for litt galskap. Bassisten Pascal Niggenkemper spiller fast i New York med bl.a. Tyshawn Sorrey, mens kapellmesteren kjennes best fra det Köln-baserte bandet James Chance Orchestra, hvor også Heberer har vært innom.

Men det var ikke før de dro til New York at de møttes for å spille sammen. Og her er altså resultatet av deres møter i vedensmetropolen.

Musikken er hele veien interessant, solistbidragene er morsomme og spennende, og instrumentkombinasjonen trommer, bass og kornett er original og fin.

Heberer spiller akkurat så rufsete vi vil ha det i en slik sammenheng, bassist Pascal Niggenkemper holder tømmene og det hele sammen og Hertenstein spiller interessant trommer.

Det er blitt en interessant trioplate vi har fått fra de tre. Men jeg skulle gjerne ha hørt denne musikken på en liten klubb eller et galleri, for på plate er det unektelig mye av det visuelle som forsvinner, som kan være alfa og omega for slike innspillinger.

Jan Granlie

Joe Hertenstein (dr), Pascal Niggenkemper (b), Thomas Heberer (cor)