To av de mest interessante improviserende musikere per i dag, er utvilsomt trompetisten og saksofonisten Joe McPhee og trommeslageren Paal Nilssen-Love. De reiser rundt og spiller, enten sammen eller med andre musikere, over hele verden stort sett hele tiden, så at de har klart å samle sju opptak hvor de spiller sammen, bare de to, er nesten utrolig.
For det er en praktboks vi her får. Sju CDer, hvor man starter i Molde, Paals fødeby, i 2007, før man er gjennom innspillingen «Tomorrow Came Yesterday», som forefinnes fra før som enkeltstående utgivelse på Smalltown Supersound fra 2008. Deretter havner de på Kongsberg Jazzfestival, og det fine spillestedet Energimølla, og datoen er 3. juli 2008. Denne er også utgitt tidligere under tittelen «Red Sky Revisted» på Nilssen-Loves selskap PNL Records. Derfra går turen til Okkafest og Sugar Maple i Milwaukee den 8. juli 2012 og klubben Elastic i Chicago den 20. august samme år.
Sjetteplata «Candy» er innspilt på Jazzspot Candy i Chiba, Japan den 25. januar 2013, mens sisteplata, «Palm Tavern 2014» er innspilt på Okkafest og The Palm Tavern i Milwaukee den 21. juni 2014.
Førsteplata, «Molde 2007» har fått titlene «Molde Part 1» til «Molde Part 8», og viser hvilke tvillingsjeler de to er, så her er det bare å sette av tid, å komme seg gjennom de sju skjæringene!
«Tomorrow Came Today», bør de fleste kjenne fra tidligere, og er en god fortsettelse på førsteskjæringen, innspilt i Oslo en knapp måned etter Moldekonsertene, og er en plate som følger opp denne med overbevisning.
Tredjeplata, «Red Sky Revisited» fra Energimølla på Kongsberg er mer fritt improvisert duoimprovisasjoner fra øverste hylle. Her avslutter de likegodt med sin helt særpregede versjon av Duke Ellingtons vakre «Come Sunday». Og den er verdt nesten hele boksprisen alene.
Okkafest i Milwaukee, bør være en festival som bør stå på ønskelisten framover. Her presenterer man det beste av det frieste innenfor improvisasjonsmusikken over noen dager i juli hvert år. McPhee og Nilssen-Love er selvsagte gjester på denne festivalen, og i «Candy»-boksen får vi to CDer herfra, «Sugar Maple 2012» som CD nr. 4 og «Palm Tavern» fra 2014. Begge kreative, spennende og utrolig flotte.
Det samme kan sies om femte CDen «Elastic 2012», hvor vi får tre improviserte strekk med de to, før veien går til Japan, og «Candy 2013», hvor de blir tatt godt imot av det alltid entusiastiske, japanske publikummet.
Paal Nilssen-Love har lagt flid i denne boksen. I samarbeid med musikeren og designeren Lasse Marhaug har Marhaug samlet fine og morsomme bilder av de to, pluss at han har gjort to flotte intervjuer til innecoveret – ett hvor Joe McPhee snakker om Paal Nilssen-Love og ett hvor Paal snakker om McPhee. Fornøyelig lesing!
«Candy» er blitt et tidsdokument det står respekt av. Det oppsummerer noen av de to musikernes liv sammen fra 2007 til 2014, og hva som kommer i tiden framover er det bare å glede seg til. «Candy Part Two» kommer vel om et par, tre års tid.
Imens skal jeg kose meg lenge med de tos heftige improvisasjoner. Å ta alle sju platene over en avspillingsseanse, anbefales ikke for noen, men i løpet av en uke eller to, burde det være mulig å kunne glede seg over de sju platene med to av verdens ledende fritt improviserende musikere per i dag. Strålende!
Jan Granlie
Joe McPhee (pocket tp, flh, ss, as, ts), Paal Nilssen-Love (dr, perc)
