End er det tredje albumet til Johan Lindvall Trio på Jazzland Recordings, etter debuten No City, No Tree, No Lake (2019) og This Is Not About You (2021), som begge fikk utmerkede anmeldelser. Og ifølge presseskrivet er hver av låttitlene som oppfordringer med ett ord, forslag til handling.
Lindvall er både pianist, komponist og forfatter, og i tillegg til platene debuterte han i 2023 med romanen Februar, men det er som pianist i sin egen trio, at han virkelig har markert seg – spesielt på den norske jazzscenen. Han ble født i 1990, er oppvokst i Kungsbacka i Sverige, og har etablert seg i Oslo. Han er utdannet ved Norges Musikkhøgskole og på Skrivekunstakademiet i Hordaland.
Med seg i trioen har han bassisten Adrian Myhr og trommeslageren Andreas Skår Winther, og på den nye platen får vi 11 stillferdige og melankolske triolåter, innspilt i Amper Tone Studio i Oslo i februar 2024. Og coveret, laget av Rune Mortensen, er omtrent like meditativt og melankolsk som musikken. For en del år siden ble Jazzland nesten fratatt sin offentlige støtte for noen produksjoner på grunn av at en av medlemmene i juryen ikke kunne lese hva som sto på coveret. Og jeg tror Jazzland skal være glad for at han ikke lenger sitter i utdelingskomiteen, for hadde han det, hadde det nok ikke blitt mye støtte til denne utgivelsen.
Men det har ingenting med musikken å gjøre. For fra start til mål får vi servert melankolsk, meditativ og nordisk pianotriomusikk som fascinerer. De starter med den korte «Stop», og hele vegen gjennom, til de avslutter med tittelsporet «End» er dette en reise i et musikalsk landskap som kan minne om en kombinasjon av australske The Necks, svenske e.s.t. og norske Tord Gustafsen og, til dels, Maria Kannegaard Trio. Men det ligger mer «bak» Lindvalls komposisjoner. Det er flere av minimalistene innenfor den klassiske musikken som dukker opp i bakhodet mens musikken surrer på anlegget. Jeg husker en gang, for mange, mange år siden, hvor jeg var i Munch-museet i Oslo og hørte en solokonsert med Terry Riley. Og denne konserten dukker opp i bakhodet mens jeg hører på Lindvall og hans utmerkede musikere.
Både bassisten Adrian Myhr og trommeslageren Andreas Skår Winther har akkurat den grooven som passer perfekt til akkurat denne musikken. Og de er ikke kun komp, for de bidrar hele veien med fine innspill som gjør platen til en fryd å lytte til. Men der er, i første rekke, Lindvalls utmerkede pianospill som er grunnpilaren i musikken. Han spiller minimalistisk, og det er kanskje kun i fjerdesporet, min favoritt, «Dance», hvor han «trøkker» litt til. Og pianospillet hans her er vidunderlig og personlig. Og med de to andre musikerne helt framme på tuppa, blir dette en dans selv jeg kunne beveget meg ut i.
John Lindvall Trio plasserer seg fint inn i rekken av utmerkede, norske og svenske pianotrioer fra de senere årene med denne utgivelsen. Og i disse korte vinterdagene vi nå er midt inne i, er det deilig å putte litt ved i ovnen, finne fram et glass med en god burgunder, lene seg rolig tilbake i godstolen, og lytte seg gjennom denne utmerkede platen. Og selv oom platen har fått tittelen End, bør ikke dette bli det siste vi hører fra denne trioen.
Jan Granlie
Johan Lindvall (piano), Adrian Myhr (double bass), Andreas Skår Winther (drums)
