Den svenske bassisten og komponisten Johan Moir, kjenner vi best fra gruppen Svelia, som i fjor (?) kom med plate på det norske selskapet Losen Records.
Nå er han ute med sitt ensemble, bestående av noen av de mest interessante jazzmusikerne fra Göteborgområdet. Vi får strålende saksofonspill fra Malin Wättring, som debuterte med et flott soloprosjekt i fjor (https://salt-peanuts.eu/record/malin-wattring-4-8/), og som vi også finner i Anna Högberg Attack! sammen med blant annet to andre saksofonister. På piano finner vi den japanske pianisten Naoko Sakata, som ved siden av dette prosjektet, blant annet har sin egen trio (som vi anmeldte på salt-peanuts.eu for en tid siden og som du finner her: https://salt-peanuts.eu/record/naoko-sakata-trio/). Hun er også med i Wättrings soloprosjekt. På vokal har de Casey Moir, som også er med i Svelia, og på bass Carl-Johan Groth.
Det vi merker oss helt fra start er Wättrings fine saksofonspill, som sammen med Sakatas pianospill skaper en slags svensk stemning, uten at det er i nærheten av Jan Johansson, Lars Gullin eller de mange andre svenskene som befinner seg tett inntil den svenske folkemusikkarven.
Wättring har en litt ru tone i saksofonen som passer perfekt inn i denne sammenhengen, særlig der hvor Casey Moirs ordløse sang kommer inn.
Alle låtene er skrevet av Johan Moir, og tekstene, der det ikke er ordløst, er gjort av Casey Moir.
Plata er vekslende i stemning, og spesielt i balladene, som andresporet «Scaleo», synes jeg det låter fint. Her får vi også fint bass-spiull fra Johan Moir.
Men hele veien låter dette strålende. Det er tydelig at dette er musikere som møtes ofte, og som kjenner hverandre godt, både som personer og musikere. Når Moir ønsker at man skal gå litt ut fra det planlagte og streite, så gjør de set, hør bare på «31st Floor», som er en moderne sak som mer enn gjerne kunne vært gjort av et band fra Brooklyn.
Men jeg synes det er i balladene dette fungerer best, som på førstesporet på side B, «Layers», hvor Wättring og Moir starter med en nydelig sopransaksofon/bass-duo som er høydepunktet på plata. Litt mer konvensjonelt blir det når vokalen kommer inn, men låta utvikler seg og vokser når Sakatas piano kommer inn.
Innimellom føler jeg at det kanskje er litt unødvendig med vokalen i det hele, men på den annen side, så gjør den at musikken skiller seg fra mye av det andre man hører om dagen. Vokalen er original, og hun har noe å melde, men av og til føler jeg at hun går litt i veien for særlig Wättrings saksofonspill. Men det er bagateller man ikke trenger å bry seg om.
De fleste låtene har en fin utvikling, som gjør at man blir sittende og lytte konsentrert hele tiden, for ikke å miste noe av utviklingen.
Et fint ensemble fra Göteborg, med en bassist som lager flotte låter, og med et band med vel kvalifiserte musikere som vil noe med det de gjør. En egen skål til Malin Wättring som her beviser at hun er i ferd med å vokse seg stor som saksofonist, og det begynner å bli noen slike i Sverige etter hvert.
Jan Granlie
Malin Wättring (s), Casey Moir (v), Naoko Sakata (p), Johan Moir (b), Carl-Johan Groth (dr)
