Saksofonisten Johannes Gammelgaard kommer fra Sønderborg i Danmark, og har tidligere gjort seg bemerket med den fine platen I venners lag, som vi anmeldte i 2021. På den forrige platen hadde han inkludert et dikt av den danske poeten Piet Hein, og på hans nye innspilling, har han utelukkende plukket i Heins poesi, med unntak av bonussporet, «Rynker» som Gammelgaard selv står for, men som ligger godt innenfor Piet Heins lyriske område.
Med seg på platen har han vokalisten Rikke Nybo, trompeteren Jeppe Hjøllund, trombonisten Jonathan Bruun Meyer, barytonsaksofonisten Jonas Andreasen, pianisten Daniel Robinson, bassisten Frederik Hagner og trommeslageren Johannes Berg, som han gjorde duoinnspillingen Hej Johannes med i 2020. Og selv spiller Gammelgaard tenorsaksofon på de åtte låtene.
Og dette er dansk musikk, slik vi her oppe på nordligere breddegrader forstiller oss at dansk, publikumsvennlig jazz skal være. Allerede etter den fine pianointroen i åpningssporet «Varmen i verden», får jeg en følelse av Gitte Henning og andre «eldre», danske vokalister. Stemmen til Nybo «skjærer» litt i lydbildet, og heldigvis er tekstene med i coveret, slik at vi med nedsatt hørsel etter altfor mange år med altfor høy musikk i hodet, også kan følge med på Piet Heins fine tekster. Og når Gammelgaard kommer inn, endres musikken litt, og vi får deilig ensemblespill etter soloen som fenger en som har brukt flere år av sitt liv i «flatlandet».
Og herfra og ut synes jeg det svinger fint av ensemblespillet, og Piet Heins fine tekster fungerer fint i en jazzsammenheng, som andresporet, «De enkle ting» med en cool barytonsaksofon som innleder før det blir litt friere i musikken, og teksten Nybo fremfører går som følger: «Når man trættes af travlhed med meget, / skal man hvile sit væsen ved lidt. / Man skal lægge sig lunt i en vejkant / og tænke på tyallet 1. / Man skal dvæle ved jorden og rummet / og kimingens lukkede ring / og elske i evbighed alle / de enkle urørlige ting».
Jeg synes kanskje stemmen til Nybo skiller seg litt for mye ut fra ensemblespillet. Stemmen blir litt skingrende, mens det musikalske er coolt og fint. Men det hele er «pære dansk», og det fascinerer alltid. Og det instrumentale fungerer hele veien strålende fra en gjeng musikere man ikke hører altfor ofte på jazzklubbene i København.
Det er vågalt å begi seg ut på Piet Hein sine tekster og kombinere dem med jazzmusikk. Jeg synes Gammelgaard og hans musikalske venner har laget spennende musikk til tekstene. Musikken er tradisjonell i de sekvensene hvor musikken nesten er forutbestemt av Heins tekster, og relativt fri i andre sekvenser, som i «Tiden», hvor Nybo resiterer teksten med et relativt fritt musikalsk selskap. Komposisjonene passer godt til tekstene, og jeg er usikker på om det er Gammelgaard som har laget alle, men vi er sikre på at det er han som har laget alle arrangementene, og det er gjort med stødig hånd, og med stor respekt for den gamle mester, Piet Hein.
Alle musikerne gjør en utmerket innsats og Gammelgaard er ikke den som fremhever seg selv altfor mye, men i de sekvensene hvor han fremstår som solist, låter det strålende. En fin plate med danske tekster som skal spilles, sammen med ett par tre andre, når lengselen til Danmark blir for stor.
Jan Granlie
Johannes Gammelgaard (ts), Rikke Nybo (v), Jeppe Hjøllund (tp), Jonathan Bruun Meyer (tb), Jonas Andreasen (bs), Daniel Robinson (p), Frederik Hagner (b), Johannes Berg (dr)
