Det har lenge vært et relativt tett bånd mellom jazzutdanningen i Stavanger og det tilsvarende i Parma, Italia. Fra norsk side er det selvsagt hyggelig å bli invitert ned til deilige Parma med jevne mellomrom, ikke bare for å utveksle musikalske erfaringer og kunnskap, men også for å oppsøke en og annen fantastisk restaurant, som det finnes flere av i byen. Og i september i 2017, ble trompeteren Tore Johansen og saksofonisten Tor Yttredal invitert på Sydentur. Ikke bare for å gjøre det jeg vanligvis gjør når jeg er i byen, men for å gå i studio for å spille inn musikk de to hadde gjort, i tillegg til å spille inn låter av den italienske bassisten Roberto Bonati og pianisten Mario Piacentini. Roberto Bonati er selve bindeleddet mellom jazzutdanningene i Stavanger og Parma. Han har i en lengre periode vært underviser ved universitetet i «oljebyen», og har også gjort en utsøkt plateinnspillingen med Bjergsted Jazz Ensemble, som har utgangspunkt i universitetet (Anmeldelse av den platen kan du lese HER).
Men denne gangen er det et mindre ensemble som satte hverandre stevne i september 2017. Ved siden av de forannevnte, hadde de også med den italienske trommeslageren Marco Tonin, som sistemann «rundt bordet».
Platen er blitt en fin og lyrisk sak, hvor jeg særlig setter pris på Johansens litt Kenny Wheeler-aktige trompettone og Bonatis fine og runde basstone. Og som bevis kan jeg trekke fram Johansens fine ballade, «Elegy for Egil», som ett av høydepunktene. Dette formoder jeg er en hyllest til pianisten Egil Kapstad, og en bedre hyllest er det vanskelig å komme opp med.
Den følges av Bonatis «Pastorale», som også er et høydepunkt. Og det er interessant å høre komposisjoner gjort av italienere og nordmenn på samme plate, uten at man kan fastslå fra hvilket land komponisten kommer. For dette er blitt en fin helhet. Alle musikerne bidrar på en fin måte i en samling tilbakelent musikk, som varmer.
Det eneste jeg egentlig har å sette fingeren på, er at jeg gjerne ville hørt mer av Tor Yttredals saksofonspill. I hans egen låt, «Norita» beviser han at han er en man skal regne med. Her har han også skrevet en nydelig melodi som kan gå rett inn i standardlåtlisten. Vakkert! Yttredal er en glimrende saksofonist, men jeg synes han er litt for beskjeden ved denne anledningen. Men når han sitter i førersetet er det hele veien nydelig musikk som kommer ut av enten sopransaksofonen eller tenoren. Han sitter også i førersetet i hans egen låt «The Flute Player Song» som også legger seg fint inn i landskapet hvor Kenny Wheeler oppholdt seg, det vil si i jazzens vakre og lyriske hage.
«norwita» er blitt en lyrisk og fin plate med mange gode innspill fra alle de fem musikerne, og en helhet som er tett og fyldig. Det lukter tørt gress av musikken. Det lukter en bakhage i Parma hvor glade servitører serverer lokale kjøttretter og deilig vin. Det lukter varme netter, gode smaker og en vakker solnedgang etter en lang kveld på La Forchetta eller på Osteria dei Servi.
Jan Granlie
Tore Johansen (tp, flh), Tor Yttredal (ss, ts), Mario Piacentini (p), Roberto Bonati (b), Marco Tonin (dr)
