Pianisten John Beasley kjenner man kanskje best fra det litt lite vellykkede prosjektet med Symphony Jazz Orchestra, og deres plate «Looking Forward, Looking Back», som kom på det samme platemerket i fjor, og som fikk relativt lunken anmeldelse her på salt-peanuts.eu (https://salt-peanuts.eu/record/symphonic-jazz-orchestra/)
Men Beasley har de senere årene skapt seg et relativt stort navn innenfor den amerikanske jazzen, og med sitt «Monk’estra» kan vi forstå det.
Han er Grammy-nominert, og han har spilt med Miles Davis, Freddie Hubbard, Herbie Hancock, Chaka Khan, Carly Simon og en rekke andre, amerikanske stjerner. Han har til og med laget musikken til «Sports Illustrated Swimsuit: 50 Years of Beautiful», så han er nok en musikalsk kameleon, som man kan sette til nesten hva som helst.
Jeg var relativt skeptisk til hans forrige produksjon, men har fått et helt annet inntrykk av hans Monk-tolkninger.
Det skjer mange hippe ting i de nye storbandarrangementene av Monks kompositioner spillt av et ensemble bestående av Los Angeles fineste musikere, og spesielt inviterte gjester under ledelse av Beasley. Han har siden tenårene skrevet storbandarrangementer og har i en årrekke vært fasinert av Monks musikk.
Dette er hans tredje utgivelse med musikk skrevet eller gjort kjent av «kongen av be-bop». Bandet har spilt live siden 2008 både på øst og vestkysten, og hans Monk’estra eksisterer i to forskjellige versjoner, ett på vestkysten og ett på østkysten.
Vi får fine, og ikke minst energiske versjoner av «Epistrophy», «Skippy», «Oska T», «Monk’s Processional», «’Round Midnight», «Ask Me Now», «Gallop’s Gallop», «Little Rootie Tootie» og «Coming On the Hudson», alle mer eller mindre velkjente Monk-komposisjoner.
Gjestene er stort sett musikere som har sine avtaler med Mack Avenue-selskapet, inkludert vibrafonisten Gary Burton, og alle gjør en forrykende innsats på denne plata.
Thelonious Monks musikk passer ofte nesten perfekt for storband av en viss kvalitet. Det rytmiske fungerer fint, og det er store muligheter for fine og innholdsrike solier, noe jeg synes solistene på denne innspillingen utnytter til fulle.
En fin storbandplate, med unntak av «’Round Midnight», som serveres i en slags ballroom-variant som jeg ikke tror Monk selv setter spesielt pris på, der han følger med fra jazzhimmelen. Men resten synes jeg fungerer godt. Derfor er detteen plate som alle med nese for storbandjazz bør sjekke ut!
Jan Granlie
John Beasley (p, arr, dir), 15 medlemmers MONK’estra + Tom Peterson, Tom Luers (bcl), Grégoire Maret (harm), Terreon Gully(d), Gary Burton (vib).
