John Coltranes legendariske kvartett med McCoy Tyner på piano, Jimmy Garrison på bass og Elvin Jones på trommer, er en av jazzhistoriens sterkeste jazzensembler. Høsten 1963 var de samlet for en Europa-turné, som også inkluderte Tivoli Konsertsal i København. Etter å ha avsluttet et to ukers langt engasjement på Birdland i New York, reiste kvartetten til Europa for flere konserter i oktober/noveber 1963. Fem av konsertene ble tapet av privatpersoner, mens andre ble tapet av Norman Granz, turlederen på turneen.
Turneen startet i Stockholm den 22. oktober, før de spilte i Njårdhallen i Oslo den 23., i Helsinki den 24. og Tivoli Konsertsal den 25. og Milano den 26, før turen gikk nordover til Kaiserslautern den 30., og Frankfurt den 31. 1 november gikk turen til Salle Pleyel i Paris, og 2. november spilte de i Auditorium Maximum i Freie Universität i Berlin, før turneen ble avsluttet i Munchen den 3. november og i Liederhalle i Stuttgart den 4. november.
På denne turneen spilte de i hovedsak låter av Coltrane, men det ble også gitt rom for standarder som «I Want To Talk About You» og «Every Time We Say Goodbye», og to låter som Coltrane mer eller mindre adopterte som sine egne, Mongo Santamarias «Afro Blue» og Rodgers & Hammersteins «My Favorite Things».
Det spesielle med turneen var at man valgte å gjøre relativt lange låter. Noen av låtene kunne være over 30 minutter lange, men på København-konserten klarte de å begrense seg noenlunde, slik at den lengste låta her er åpningssporet på den første CDen, «Mr. P.C», som varer i kun 23:47. Men det er ikke ett sekund for kort. Alle fire musikerne får virkelig vist seg fram, før de fortsetter med en nesten 20 minutters utgave av Coltranes «Impressions», også den i en strålende versjon.
Dette er jo musikk som vi har hørt hundrevis av ganger før, men hver gang skjer det ett eller annet uventet, som får oss til å spisse ørene. Enten er det Coltrane selv som legger i vei med en energi som ikke kjenner noen grenser, eller det er noen av de andre musikerne som «slår ut håret». På «Impressions» leverer McCoy Tyner en overraskende og spennende pianosolo som på mange måter ligger et godt stykke fra det vi er vant til å høre fra han.
Andre CDen starter med en forrykende versjon av Coltranes egen «The Promise», før vi får en intens versjon av «Afro-Blue», hvor Coltranes sopransaksofon dominerer totalt.
Neste ut er den vakre «Naima», og vi merker oss at lyden er langt fra optimal. Vi hører nesten ikke Elvin Jones og hans energiske trommespill som var særpreget for energien i bandet, og McCoy Tyner, er langtfra så langt framme i lydbilde som man kunne ønske. Men det gjør ikke så mye, så lenge Coltrane er i storform.
Så avsluttes konserten med «My Favorite Things», en av Rodgers & Hemmersteins fineste komposisjoner. Her har man tydeligvis stilt litt på lyden, for plutselig er både Elvin Jones og McCoy Tyner framme i lydbildet. Det samme er Jimmy Garrison, men det er tydelig at dette er et privatopptak, for lyden er langt fra av studiokvalitet.
Men for oss som ikke var til stede, eller var gamle nok til å vite hvem John Coltrane og de andre i kvartetten var på den tiden, er det spennende å høre hvor langt fram i utviklingen av musikken disse fire musikerne var. «My Favorite Things» serveres i en strålende versjon med Coltrane på sopransaksofon, og i løpet av de 17 minuttene og 29 sekundene låta varer, får han vist fram alle sine sider ved sitt eminente spill.
Som sagt, så er ikke lydkvaliteten den beste på dette opptaket, men for den som samler på Coltrane-innspillinger, så er denne et must i samlingen. Men for Hi-fi-mafian er nok ikke dette en plate å demonstrere stereoanleggets fortreffeligheter med.
Men Coltrane og hans tre medspillere, leverer varene så det svir i veggene i Tivoli Konsertsal, som de helt sikkert også gjorde på de andre konsertene på denne Europa-turneen, som ble gjennomført bare et par uker etter at bandet gjorde sin strålende Birdland-innspilling i New York.
Jan Granlie
John Coltrane (ts, ss), McCoy Tyner (p), Jimmy Garrison (b), Elvin Jones (dr)
