Norske Losen Records er svært aktive med å utgi plater. Det går nesten ikke en uke, uten at det dukker opp en plate eller to fra selskapet. Noe er spennende, som Audun Trio, som vi anmeldte for en stund siden, andre er av litt mindre interesse.
Deres seneste utgivelse er med bandet John Faxe. En fiktiv person i denne sammenhengen, siden bandet består av saksofonist Børge-Are S. Halvorsen, pianist Martin Sandvik Gjerde, bassist Alexander Hoholm og trommeslager Henrik Håland.
I hovedsak er dette musikere jeg ikke kjenner altfor godt til, bortsett fra Halvorsen, som er en mye brukt musiker innenfor flere stilarter, men det er ikke så altfor ofte vi hører han innenfor jazzen.
Men «I Am Awake» er et solid jazzalbum, og et jazzalbum som ikke er typisk norsk med svevende gitarer og saksofoner over et flytende komp, slik mye av den norske jazzen har hatt en tendens til å være de senere årene. For her er det streit jazz vi får servert. Ni komposisjoner, hvor de fleste er komponert av Halvorsen, mens en er gjort av Sandvik Gjerde.
Musikken ligger i et landskap som plasserer saksofonen i front, og, særlig på førstesporet synes jeg Halvorsen beveger seg tett inn i det landskapet vi har vært vant til å høre Marius Neset. Han spiller relativt aggressivt, eller kanskje heller aktivt, noe Michael Brecker sto som den ledende representanten for tidligere. Og en sammenligning med Breckers altfor få soloplater, med unntak av de han gjorde med sin bror i Brecker Brothers, er ikke så langt fra hvor man finner denne musikken. I balladene blir det litt annerledes, som for eksempel i andresporet, «Atlantis», i alle fall over saksofonspillet i starten. Men her er kompet så til grader på hugget, at balladepreget fort forsvinner.
Enda roligere går det for seg i tredjesporet, «Unspoken», som tolkes fint, før vi igjen er litt tilbake i det som kan minne litt om Marius Neset. Det er noe med attacket hos Halvorsen, og hvordan han angriper musikken, som får meg til å tenke Neset.
Vi får en fin blanding av up-tempo og ballader, og min favoritt tror jeg må være femtesporet, den nydelige balladen «Jazzvals», med en fin pianointro før bassen legger seg på med en fin solo, og låten utvikler seg fint hele veien. Denne er på trio, uten Halvorsens saksofon, og gir et litt annet lydbilde enn de fleste av de andre låtene.
Og slik fortsetter det med gode komposisjoner og fint spill over hele linja. Men om musikerne tråkker opp noen nye stier i det ellers så kreative, norske jazzmiljøet, vet jeg ikke.
Jan Granlie
Børge-Are S. Halvorsen (ts, ss), Martin Sandvik Gjerde (p), Alexander Hoholm (b), Henrik Håland (dr)
