Bassisten John Lindberg kommer fra Royal Oak i Michigan, USA, og har siden 70-tallet vært en toneangivende bassist «over there», men uten at han dermed har fått noen stjernestatus, utenom de musikalske prosjektene han har vært involvert i med andre. Han har spilt med det som kan krype og gå av «frittgående amerikanere», som Human Arts Ensemble med Joseph Bowie og Bobo Shaw, Anthony Braxton, Billy Bang og String Trio of New York, Jimmy Lyons og Sunny Murray, og etter at han flyttet til Paris i 1980, var han å høre med Steve Lacy, Eric Watson og Louis Sclavis. Han har også spilt med Tony Coe, Albert Mangelsdorff, George Lewis, Barry Altschul, Ed Thigpen, Karl Bergter, Susie Ibarra og en rekke andre.

I sin Raptor Trio, samarbeider han med barytonsaksofonisten Pablo Calogero og trommeslageren Joe LaBarbera, to musikere med en like variert, musikalsk bakgrunn som Lindberg.

Vi får 7 låter, hvor Calogeros baryton er det ledende instrumentet, men hvor LaBarberas lekende og lette trommespill, og ikke minst Lindbergs enkle, men ytterst effektive bass-spill er med på å gjøre «Western Edges» til en fin lytteropplevelse.

Lindberg spill er nesten som tatt fra Charlie Haden i hans glansperiode, og selv om jeg har hørt ham i en rekke sammenhenger tidligere, har jeg aldri koblet han til den nylig avdøde bassisten.

Hele veien varierer spillet mye, fra det lyriske og fine, til det friere og mer spennende. Men vi får også sekvenser som swinger på en herlig måte, som den fine «Twixt D and E», hvor Lindberg er helt framme på tåspissene og Calogero har satt inn bluesinnstillingen på saksofonen. Og hele tiden er musikken intens og spennende, så man som lytter nesten sitter ytterst på stolen og bare venter på noe udefinerbart.

Trioen har med denne platen markert seg som et av de mer spennende banda innenfor den moderne jazzen. Og jeg ser ingen grunn til at man ikke skal finne disse tre på opptil flere nordiske festivaler i tiden framover.

Jan Granlie

Pablo Calogero (bs), John Lindberg (b), Joe LaBarbera (dr)