Den britiske saksofonisten John Surman, har nesten gjort nordmann av seg. Siden 70-tallet har han vært en av de mest markante, europeiske barytonsaksofonister, og bl.a. sammen med samboer Karin Krog, har han gjort noen utsøkte plater de siste 20-30 årene.
Det var vel egentlig bare et tidsspørsmål før Surman skulle få en henvendelse fra Bergen Big Band om et samarbeid som dette, og i forbindelse med en spillejobb på festivalen Parma Frontiere i Italia, var det lagt fram forslag om et prosjekt som inkluderte et samarbeid mellom det bergenske storbandet og John Surman. Riktignok er det ikke første gang Bergen Big Band samarbeider med Surman. De har møtt hverandre flere ganger, bl.a. i forbindelse med innspillingen «Seagull» i 2005, og, som Olav Dale forteller i coverteksten, så har Surman vært en musikalsk mentor for bandet i mange år.
«Another Sky» er langt fra noen ordinær storbandplate. Her får vi ikke det sedvanlige opplegget med solister som lirer av seg fraser de har øvd inn for å imponere et publikum over riff fra de andre musikerne. Dette er mer et helhetlig verk, hvor solistene inngår mye mer i helheten enn vi er vant til å høre.
Bergen Big Band er et storband som er sammensatt av noen få profesjonelle musikere, pluss noen semi-proffer. Man skulle kanskje tro at Surman hadde tatt hensyn til dette i komponeringen, og lagt de «vanskelige» partiene til proffene, men slik høres det ikke ut. Bandet låter tett og fint hel veien, og lydbildet og hele atmosfæren er tilbakeskuende, tilbakelent og vakkert. Med å si at musikken er tilbakeskuende mener jeg at musikken inneholder lite av hva man begynner å bli vant til fra moderne storband, enten med rocka elementer, eller ved utstrakt bruk at elektronikk. Her er alt akustisk, Surman er i flere partier den ledende solisten uten at det blir en plate med Surman i front som blir kompet av et storband. Han er mye mer en integrert del av bandet, men det er ikke vanskelig å høre de partiene hvor han trekker fram sopransaksofonen og leverer strålende solistprestasjoner. Resten av solistprestasjonene er jevnt fordelt utover i bandet, og hele veien låter det helhetlig og fint.
Initiativtager til prosjektet er salt peanuts* Lars Mossefinn, og det skulle ikke forundre meg om ideen ble unnfanget i skyggen i bakgården på en viss enoteca i Parma sammen med festivalsjefen for Parma Frontiere, Roberto Bonati. Jeg vet ikke hvilke edle viner og lokal skinke Mossefinn bestakk han med, men at det fungerte er helt sikkert, og det resultatet man her har kommet opp med, er såpass bra at det er verdt flere hektar god toscansk vinproduksjon. Anbefales!
Jan Granlie
John Surman (ss, bs), Olav Dale (as, fl), Jan Kåre Hystad (as, fl), Ole Jakob Hystad (ts, cl), Zoltan Vincze (ts), Vidar Johansen (bs, bcl), Nils Jansen (cl, fl, altfl), Martin Winter (tp, flh), Svein Henrik Giske (tp, flh), Are Oversen (tp, flh), Tancred Husø Heyerdal (tp, flh), Sindre Dalhaug (tb), Øyvind Hage (tb), Pål Roseth (tb), Kjell Erik Husom (btb), Dag Arnesen (p), Ole Thomsen (g), Magne Thormodsæter (b), Frank Jacobsen (dr), Stein Inge Brækhus (perc), Ivar Kolve (vib)
