Weekenden før påske var flesteparten i salt peanuts* redaksjon samlet på Vossa Jazz. Og etter fredagen, mens man var på vei hjem, hadde man deler av konserten tidligere på kvelden med Jon Balkes større prosjekt, Siwan i hodet. Det var en nydelig konsert hvor Balke hadde laget komposisjoner som «hentet inspirasjon og tekster fra de poetiske tradisjonene i det mauriske Spania—den arabiske multikulturen som sørget for at viktige deler av det antikke tankegodset etter ikke minst Aristoteles, men også en rekke av hans kolleger, overlevde mørketidene i Europa. Mørketider som strakk seg helt fram til den perioden da strengeinstrumentet som ble utviklet, inspirert av den arabiske «al oud», lutt som det fikk som europeisert navn, perioden etter det de europeiske pavelige imperialistene og mørkemennene betegnet som «la Reconquista»—gjenerobringen. En blomstrende og rik kultur ble druknet i inkvisisjon og kjeppjakt» som vår anmelder Johan Hauknes omtalte det i sin anmeldelse.
Og da man omsider var hjemme sjekket man, av gammel vane, postkassen. Og der lå sannelig Balkes nye plate med Siwan, med tittelen «Hafla», rykende fersk fra presseriet klar for gjennomlytting og anmeldelse.
Dette er Balkes tredje utgivelse med Siwan, etter debuten «Siwan» (ECM, 2009) og «Nahnou Houm» (ECM, 2017), og i denne versjonen av bandet har han med musikere som virkelig kan denne musikken, pluss norske Barokksolistene. Og ved å lytte til platen dukker konserten fra Vossasalen unektelig opp i bakhodet.
Jeg imponeres av hvordan en norsk musiker mestrer kunststykket å lage så eutentisk musikk fra sydligere deler av Europa (og Nord-Afrika), uten at det låter kunstig eller tilgjort. Selvsagt har det ikke bare med Balkes utmerkede evner innenfor komponistfaget, men det har også mye å gjøre med de utsøkte musikerne han omgir seg med, som vokalisten Mona Boutchebak, som er ansvarlig for låten «Mirada Furtiva», som kommer som tredjespor, Derya Turkan på kemençe, Pedram Khavar Zaminis tombak-spill og, ikke minst, Helge Norbakkens fantastiske og kreative perkusjonspill. I tillegg er også bratsjisten og vokalisten, Per Buhre og barokkfiolinisten og lederen for Barokksolistene, Bjarte Eike, sammen med Barokksolistene ytterst viktige for det utmerkede resultatet.
På platen, som er innspilt hos Thomas Vang i The Village Recording i Vanløse i København, studioet jeg helt subjektivt mener er i ferd med å ta over hegemoniet som ett av Europas beste innspillingsstudioer, i mai og juni 2021, får vi 12 komposisjoner av Balke, som er verdensmusikk av aller beste merke. Balke er ikke den som fremhever seg selv altfor mye på innspillingen. Han er mye mer en tilrettelegger og leder for bandet, og han legger forholdene til rette på aller beste vis for de andre musikerne – og da særlig vokalen til Mona Boutchebak, som blir et bærende element i musikken.
De arabiske tekstene er oversatt til engelsk, slik at det blir enklere for oss som ikke er så bevandret ut i det arabiske, kan følge med mens vi lytter til den nydelige musikken. For dette er 50 minutter med nærmest himmelsk musikk, hvor alt henger sammen på en fortreffelig måte. Ensemblespillet er det aldri noe å utsette på, og solistene bidrar med strålende spill. Og det ville være en «unnasluntring» å ikke nevne Helge Norbakkens fantastiske perkusjonsspill i sammenhengen, sammen med Pedram Khavar Zaminis utmerkede og lydhøre tombak-spill. Til å være en herre fra Hokksund, er det nesten utenkelig at Norbakken kan leve seg såpass inn i denne musikken og levere et perkusjonsspill av en annen verden, slik han gjør i denne sammenhengen. I tillegg bidrar Derya Turkan med nesten himmelsk kemençe-spill, som er en syd-europeisk/arabisk lyre som trakteres som en «stående» fiolin.
Og som bakteppe gjennom hele innspillingen bidrar barokksolistene med fantastisk spill, og når Per Byhre bidrar med vokal, blir dette nesten himmelsk vakkert.
Dette er, etter min mening, den beste av de tre utgivelsene med Siwan-prosjektet, og bør plasseres på hver eneste jazz-, verdensmusikk- og folkemusikkfestival rundt om i verden den kommende tiden. Platen er fantastisk, og på konsert er dette noe av det mest gjennomførte, gjennomarbeidede og vakre man kan oppleve.
Jan Granlie
Jon Balke keys, elec, tombak), Mona Boutchebak (v, kwitra), Derya Turkan (kemençe), Bjarte Eike (barock-vio, leader), Helge Norbakken (perc), Pedram Khavar Zamini (tombak), Per Buhre (v, viola), Peter Spissky (vio), Louise Gorm (vio), Arsema Asghodom (vio), Torbjörn Köhl (viola), Mikkel Schreiber (viola), Mime Yamahiro Brinkmann (c), Judith-Maria Blomsterberg (c), Johannes Lundberg (b)
