Den danske pianisten Carsten Dahl, er en svært aktiv musiker. Om ikke så altfor lenge foreligger hans plate, «Painting Music», med trioen Trinity (Nils Bo Davidsen – bass og Stefan Pasborg – trommer). Han har gjort en haug med soloplater og plater i mange forskjellige formater, også duo med den norske vokalisten Torhild Ostad.
Men han har også i lang tid samarbeidet med Ensemble Midvest, et originalt og godt dansk kammerorkester.
Nå har han gått i kompaniskap med Ensemble Midtvests faste cellist, Jonathan Slaatto, og gjort innspillingen «Ydun» – på 180 grams hvit vinyl, og med ytterst sparsommelige opplysninger i omslaget.Og jeg er fremdeles ikke sikker på tittelene på låtene, men det spiller overhode ingen rolle hva man har valgt å kalle dem, for dette er vakker, klassisk musikk gjort av to musikere som kjenner hverandre, og som vet hvor de skal bevege seg musikalsk.
Slaatto er en utmerket cellist, som er født i 1977, og som har vært medlem av Ensemble Midtvest siden 2002. Han har vunnet flere priser for sitt spill ute i Europa, og han har spilt med flere ledende klassiske orkestre. Han er også medlem av Trio Ondine og har vært Artist in Residence ved Filharmonien i Duisburg, og han har vært av av BBCs «New Generation Artists».
Dsom mener at Carsten Dahl er en slags «avlegger» av Keith Jarrett og hans kunst, får seg kanskje en overraskelse ved å lytte til «Ydun». For her viser den selvlærte pianisten, og tidligere trommeslageren, seg fram fra en side man sjelden hører. Jo, selvsagt hører man på de fleste av Dahls plater at han har en klassisk musiker gjemt langt der inne, men her føler jeg det er første gang man virkelig får høre hans klassiske åre på plate i stor grad.
Og hele veien gjennom dette albumet, får vi servert utrolig vakker duomusikk, som ikke er avansert i den mening at den er problematisk å lytte til, som ofte blir tilfellet når en jazzmusiker skal møte en klassisk utøver. Jeg føler at de to virkelig finner hverandre i dette samarbeidet, og de leverer 11 vakre, musikalske strekk som man nesten ikke tror er improvisert fram der og da. Stykkene kunne rett og slett vært komponert av en velrenomert, klassisk komponist, istedenfor å være improvisert fram hos Thomas Vang i Village Studio i Vanløse.
Vakkert og akkurat passe melankolsk!
Jan Granlie
Jonathan Slaatto (c), Carsten Dahl (p)
