Pianisten og keyboardisten Jørn Øien kommer fra Narvik, hvor han vokste opp i en musikalsk familie i på 70- og 80-tallet. Da var Narvik et kraftsentrum innen Nord-Norsk Jazz, dette mye grunnet gitaristen Torgeir Stubø (1943–1986) som hadde bevist at det gikk an å inneha en internasjonal karriere innen jazz og samtidig være bofast i Nord-Norge. Øiens jazzinteresse manifesterte seg slik at han fikk med seg de siste ringvirkningene etter byens engang så stolte jazzmiljø. Han flyttet til Tromsø for å starte studier ved Nord-Norsk Musikkonservatorium i 1987, hvor han konsentrerte seg mest om Edvard Grieg på skolen, mens han på fritiden spilte i bandene Stett, Tutu og Corny Horns. Han var med i NRK serien «Ung norsk jazz» på begynnelsen av 90-tallet i trio sammen med Trond Sverre Hansen på trommer og Konrad Kaspersen på bass. Dette la også grunnlaget for den Troms-baserte landsdelsmusikergruppa Jazz i Nord der trombonist Øystein B. Blix også medvirket. Dette samarbeidet er dokumentert på plata Song, fall soft (Taurus/Gemini Records i 1995) med vokalisten Marit Sandvik.
Han flyttet etter hvert til Oslo og slo seg opp som en av hovedstadens mest benyttede frilans-pianister på siste halvdel av 90-tallet. Her samarbeidet han med de fleste, så som Knut Værmes, Alf Kjellman Project, Beady Belle, med vokalisten Espen Lind, i Espen Ruds band, Tine Asmundsens «Lonely Woman» Jon Klettes Jazzmob og Geir Lysnes «Listening Ensemble». Han var med på to plateutgivelser med prosjektet Oofotr og nordlands-kvintetten North. I 2003 ledet han Nordnorsk jazzforums prosjekt Milestones og spilte på Moldejazz med George Garzone.
Han ledet sin egen Jørn Øien Trio i Oslo, med Terje Gewelt på bass og Roger Johansen på trommer, som ga ut Short stories (Resonant Music, 2004). Tidligere medlemmer i trioen var Paal Nilssen-Love på trommer og Kåre Garnes på bass. Trioen har den senere tid bestått av Per Zanussi på bass og Torstein Lofthus på trommer.
Om den nye plata sier Øien selv at «I løpet av et liv opplever man en håndfull ganger det privilegiet å bli helt satt ut emosjonelt av musikkens kraft! Noen ganger resulterer et slikt møte i en total revitalisering av hvordan man oppfatter, hører og spiller musikk. Det kan være en enkel lyd, en tone, et groove, en akkordrekke, en melodifrase, en låt, eller et helt album». Og en slik opplevelse fikk tydeligvis Øien da han hørte keyboardisten Joe Zawinul første gang. For det er den musikken Zawinul sto for, som ligger som en bakteppe for den musikken vi får høre på hans nye plate.
Men han er ikke alene på platen. Med seg har han Audun Erlien på elbass, Rune Arnesen på trommer og perkusjon, Sidiki Camara på djembe, talking drum, ngoni og perkusjon, Magnus Bakken på tenor- og sopransaksofon og så er Anja Skybakmoen med som vokalist på en låt, med Tracee Meyn, Laetitia Luhembwe, Nanna Coulibaly Skjold, Wenche Losnegård og Anja Skybakmoen som bakgrunnsvokalister. Selv trakterer Øien keyboards, programmering, stemme og vocoder, omtrent slik Zawinul gjorde på sine mange soloutgivelser.
Og de starter med tittelsporet «Cosmopolitan», og temmelig raskt dukker Zawinul opp i bakhodet. Og før de avslutter med «Geinnodat», får vi en fin reise inn i Øiens musikalske univers, hvor alle musikerne tydeligvis er svært dedikerte til akkurat denne musikken. Vi får fint saksofonspill av Bakken, som riktignok ikke kan forveksles med Wayne Shorter i Weather Report, men det er sannelig ikke langt ifra. Og hele veien gjennom er dette rytmisk jazz i den forhatte jazzrockstilen, men hvor musikernes innsats, og særlig Øiens spill, er med på å gjøre platen til en sann fornøyelse, selv for en som aldri forsto det geniale med Weather Report. Men etter å ha lyttet til denne plata, er det kanskje på tide å finne fram de gamle LPene igjen og gi bandet en ny sjans. For Øien har skrevet komposisjoner som virkelig «sitter». Han er en utmerket keyboardist, og med denne gjengen medmusikanter har han fått med det best tenkelige selskapet.
I «The Legacy» er det ingen tvil om hvem det er snakk om, både på grunn av keyboardspillet og den fine perkusjonen, mens de tar det litt ned i den fine «River Flows» med fin vokal av Skybakmoen og akkurat slik bakgrunnsvokal som passer perfekt i en slik låt.
«Asante sana kaka» starter med Camaras djembe og vokal, og som vokser og vokser til en nydelig låt, mens «Zanzibar Sunset» er en varm og deilig dag på stranden langt fra «furet værbitt», før de avrunder med «Geinnodat» – en fin avslutning på en strålende hyllest til en av jazzrockens ledende musikere og stilskapere.
Det er egentlig ikke nødvendig å trekke fram noen spesielle av musikerne som deltar på innspillingen. For alle gjør en fremragende jobb. Men jeg synes det kan være på sin plass å trekke fram trommespillet til Rune Arnesen, som alltid er kontant, stilsikkert og helt på plass, pluss perkusjonsspillet til Camara, som gjør avstanden til Zawinuls egne prosjekter adskillig mindre. Og stødigere el.bass-spill enn det vi her får av Audun Erlien skal man lete lenge etter.
Den godeste Jørn Øien har med Cosmopolitan laget en plate som ser noen år tilbake, og til en musiker som gjorde sitt til at nye generasjoner fikk øynene opp for jazzen. Og Øien og hans medmusikanter gjør det på fremragende måte. Det blir aldri kopier, men en slags videreutvikling og videreformidling av Zawinuls musikalske ideer. Og at det skulle bli gjort av en musiker fra relativt kalde Narvik, hadde jeg aldri trodd.
Rydd dansegulvene og invitér denne gjengen på klubber og festivaler. For dette er musikk som skal og bør høres på de fleste jazzklubber og jazzfestivaler i lang tid framover!
Jan Granlie
Jørn Øien (keys, prog, v, vocoder), Audun Erlien (el.b), Rune Arnesen (dr, perc), Sidiki Camara (djembe, talking drum, ngoni, perc), Magnus Bakken (ts, ss), Anja Skybakmoen (v), Tracee Meyn (v), Laetitia Luhembwe (v), Nanna Coulibaly Skjold (v), Wenche Losnegård (v)
