Den norske saksofonisten Kjetil Møster møter den Budapest-baserte trioen Jü, på en plate som kom ut allerede i 2014, men som først nå er å få fatt i her oppe i nord.

Jeg kjenner ikke så godt til trioen Jü, med de må unektelig gå innunder betegnelsen «power-trio». For her tas det ingen fanger, eller gis noe ved dørene.

Trioen består av gitaristen Adam Mészarós, bassisten Ernô Hock og trommeslageren András Halmos, mens gjesten fra «höga norr», trakterer saksofoner og klarinett.

Det begynner å bli en stund siden vi hørte Møster legge seg innenfor det man vil kalle «Coltrane-jazz». I de senere årene har han vært mer aktiv innenfor den mer støyete delen av jazzen, blant annet i sitt eget band «Møster».

Men her er han tilbake der vi liker han best. Det starter med «Dear Johann», en låt som ikke er tilegnet salt-peanuts’ Johan Hauknes, men heller en slags hyllest til John Coltrane og Albert Ayler i møte med en rocka bakgrunn som nesten kunne vært et av 70-tallets Sørstatsband fra Sambandstatene. En tøff blanding, og en type musikk som kanskje Coltrane ville ha gjort hvis han fremdeles var blant oss.

Så går de over på «Bhajan», hvor jeg får en assosiasjon til Mats Gustafsson og hans Fire! Orchestra. En sterk groove hvor Møsters barytonsaksofon tar føringen, før trioen legger seg nesten opp til Jimi Hendix’ musikk, før de tar det helt ned i «Morze (for Ágoston Béla)».

Deretter følger «Hassassin» hvor de igjen er på rockekjøret. Men også her med en spennende utvikling. Dette høres fritt improvisert ut, og det er gitaristen som driver det hele framover, med Møster mer «på slep», før vi får «Kjü», den eneste låta som er gjort av trioen og Møster sammen. Også her tas det hele ned, med Møsters klarinett, og vi får en slags baltisk ballade med rockekomp.

Det hele avsluttes med «One», også en helt nedpå låt, som jeg tror er improvisert fram der og da. men også her får vi fint gitarspill i landskapet Jimi Hendrix lot være igjen på joden.

«Jü Meets Møster» er blitt en svært variert plate, hvor man i ene øyeblikket befinner seg langt inne i jazz- og rockelandskapet, og hvor vi koser oss, til det helt neddempede og impromessige, som dessverre ikke gir oss så mye. Men sjekk ut denne kvartetten. Den beviser at det ikke er veldig stor avstand mellom Bergen, New York og Budapest.

Jan Granlie

Kjetil Møster (ts, bs, cl),Adam Mészarós (g), Ernô Hock (b), András Halmos (dr)