Dark Days & White Nights er den tyske saksofonisten Julia Kriegsmanns debutalbum. Hun spiller jevnlig både i hjemlandet og i utlandet med sin kvartett og bandet About Borders. Hun har også medvirket i flere bandprosjekter og hun har vært teatermusiker ved Theater Dortmund. Hun kommer opprimmelig fra Bonn og har studert ved Maastricht Conservatory og ved Folkwang University of the Arts og ble uteksaminert med en Master of Arts.
I kvartetten samarbeider hun med vibrafonisten Michael Knippschild, bassisten Conrad Noll og trommeslageren Jeroen Truyen. I tillegg er vokalisten Sara Decker med på to låter. Alle komposisjonene er gjort av Kriegsmann, med unntak av fjerdesporet, Jimmy van Heusens «Like Someone in Love», og innspillingen er gjort i Folkwang University of the Arts i Essen 30, juni og 1. juli 2022.
De starter med Kriegsmanns «Stadtwald», hvor hun får åpne med en fin altsaksofonintro, før de glir over i en tilbakelent, fin og svingende sak hvor altsaksofon og vibrafon fører an. Dette er en behagelig og «nedstressende» komposisjon, hvor jeg liker kapellmesterens spill, før vi får «Samatya», som ligger litt i det samme landskapet, men som føles mer «svevende», og hvor altsaksofonen og vibrafonen samspiller på en fin måte over fint bass-spill, men med et litt for «bastant» trommespill. Her får vi også en helt ok vibrafonsolo, som holder det hele nede på en behagelig måte.
«Space Jam» er den første hurtige låten, hvor altsaksofonspillet er fint, og hvor saksofon og vibrafon kan ligne på noe i nærheten av Modern Jazz Quartet med et rytmisk snev av Dave Brubeck, før vi får standarden «Like Someone in Love». Her medvirker vokalisten Sara Decker på en helt ok måte over fint vibrafonspill i starten, før låten «brer seg» mer utover med fint altsaksofonspill, og vi får en fin versjon av låta som er gjort noen tusen ganger før av adskillig mer meriterte musikere enn denne unge gjengen fra Tyskland. Men deres versjon er mer enn god nok i sammenligningen med alle de andre versjonene.
«Troll 2» åpner litt dramatisk med en trommeintro som jeg synes blir litt for dominerende i det de andre musikerne kommer inn. Det virker som om trommeslageren er mikset litt for langt framme i lydbildet og med en mikrofon plassert litt for nær skarptrommen. Jeg kunne tenkt meg litt mindre trommer og litt mer bass i monitor. Dette merkes spesielt godt i den fine bass-soloen, som blir liggende litt i «skyggen» av trommer og vibrafon.
Tittelsporet «Dark Days & White Nights» er også med vokal. Og introen med ordløs vokal og strykebass lover det beste for fortsettelsen. Dette blir en fin ballade med fin vokal og bass under altsaksofonen og vibrafonens litt kontrasterende spill, før trommene kommer litt for brutalt inn. Også her minner musikken litt om Modern Jazz Quartet, og er en komposisjon som endrer karrakter flere ganger underveis, men som hele tiden svinger fint i sin relativt kontrollerte verden,
Så avslutter de med «Ro-bot» som starter med en «vamp» på vibrafonen og, til dels trommene, før de andre kommer fint inn. En tilbakelent og fin låt hvor jeg spesielt liker altsaksofonens konversasjoner med vinrafonen.
Dette er blitt en lovende debut for Julia Kriegsmann Quartet, hvor jeg spesielt setter pris på hennes altsaksofonspill og Knippschilds vibrafonspill. De to skaper en slags kammermusikalsk stemning som ikke er nyskapende på noen måte, men hvor vi får en fin forlengelse av Modern Jazz Quartet og de andre som holdt påmed denne musikken på 1960-tallet.
Jan Granlie
Julia Kriegsmann (alto saxophone), Michael Knippschild (vibraphone), Conrad Noll (double bass), Jeroen Truyen (drums), Sara Decker (voice)
