Julieta Eugenio er en argentinsk saksofonist med base i New York. Hun opparbeidet seg tidlige et navn på jazzscenen i Buenos Aires, før hun i 2013 begynte å studere ved Queens College med tanke på en mastergrad i New York. Og etter det har hun vært ofte å høre på de mange jazzklubbene i metropolen.
Stay er, så vidt jeg har forstått, hennes andre plate i eget navn, og her har hun fått med seg trommeslageren Jonathan Barber, bassisten Matt Dwonszyk og Leo Genovese, som spiller Fender Rhodes på to av de 10 sporene. På den forrige utgivelsen, som også ble anmeldt på salt peanuts*, havnet jeg i diskusjon med platedirektør Dave Douglas om coveret, hvor Eugenio var relativt lett antrukket. En diskusjon som, jeg tror, endte godt. Og denne gangen har jeg ingenting å utsette på mengden trikotasje på coverbildet, så denne gangen har vi kunnet konsentrere oss om det musikalske innholdet.
Det man først legger merke til ved platen er Eugenios fyldige og fine tone i tenorsaksofonen, samt hennes fine melodier (hun har skrevet alle, med unntak av «Sophisticated Lady»). Og hennes tenorsaksofonspill går fint sammen med Dwonszyks fyldige og fine bass-spill, mens Barber pisker de to framover med stødig og fint trommespill. I tillegg er lydproduksjonen perfekt, som tyder på at musikerne hadde en fin dag i Big Orange Sheep studioet den 26. august i fjor.
Eugenio er en ytterst god tenorsaksofonist, som har en tone i hornet som kan minne om flere av de mer maskuline tenorsaksofonistene «over there». Og i de låtene hvor hun samarbeider med Fender Rhodes, blir lydbildet et annet, og ikke like interessant, sett ut fra mitt ståsted. I disse låtene blir musikken adskillig «snillere» og ikke like interessant, selv om tonen i hornet er den samme.
Julieta Eugenio er en kvinnelig tenorsaksofonist vi kommer til å høre mye fra i årene som kommer. Jeg håper bare ikke noen i et plateselskap med altfor mye penger kommer inn og skal styre Eugenio inn i en mer kommersiell retning. Men la henne holde på med det hun er god på, og ikke trekke henne i feil retning. Vi har sett litt for mange tilfeller av at de kommersielle kreftene skal gå inn og «forme», særlig unge, kvinnelige musikere. Kan hende blir det penger i kassen i starten. Men over tid, bør slike musikere få lov til å utforske jazzen selv, uten at det økonomiske skal komme inn og ødelegge en blivende karriere.
Jan Granlie
Julieta Eugenio (tenor saxophone), Jonathasn Barber (drums), Matt Dwonszyk (bass), Leo Genovese (Fender Rhodes)
