Vokalisten Kadri Voorand kommer fra Tallinn i Estland, og har de senere årene markert seg sterkt som en av de viktige vokalstemmene innenfor det raskt voksende jazzmiljøet i landet. Opp gjennom årene har jeg hørt henne en rekke ganger, fra hun deltok på sangkonkurransen «Lady Summertime» i Finland (en sangkonkurranse for kvinnelige sangere under 35 år…) for mange år siden og på flere av utgavene av Jazzkaar-festivalen i Tallinn.
Med seg på «Armupurjus» har hun bassisten Taavo Remmel, gitaristen Virgo Sillamaa og trommeslageren og perkusjonisten Ahto Abner, mens hun selv trakterer piano, kalimba, wot og elektronikk ved siden av det vokale.
Det overrasker meg litt, at hun ikke benytter sitt eget band når hun går i studio for å gjøre en soloplate, siden musikerne hun vanligvis omgir seg med er mer enn kapable til å fikse denne musikken.
Men det er Kadris eget valg, og det står hun nok helt sikkert også inne for.
Vi får hele 17 låter på «Armupurjus». De fleste har hun laget selv, men innimellom har hun fått hjelp av medmusikanter og andre.
Det starter fint, med «Kas jõuad?» (Vil du klare det?), og selv om jeg synes stemmen til Voorand blir litt for skarp sammen med de andre instrumentene, så venner man seg raskt til det. Det bedrer seg etter hvert som de andre musikerne, og særlig gitaristen, trøkker mer til. Tekstene er ofte på estisk, og hun benytter seg ofte av scatting som uttrykksform, noe som gjør platen variert og litt spennende.
Men jeg føler kanskje at Voorand gaper litt for høyt på denne platen. Hun vil så gjerne ha med alt hun kan, og presentere seg fra sin beste side hele tiden, noe som kan bli litt for mye for en stakkars lytter. Jeg tror Voorand hadde hatt godt av å få inn en profesjonell produsent som kunne sett helheten og lukt ut det som kanskje var litt unødvendig. Dermed tror jeg også platen hadde blitt bedre.
Men det er ikke så mye negativt å si, annet enn at det blir litt mye av alt. Alle musikerne spiller bra og støtter godt oppunder Voorands stemme, og noen av låtene er direkte vakre, som «Kui need laiad meretuuled» (Når stormen blåser) og «Su jacks» (til deg). Disse kan nesten høres ut som folkemelodier, som både er dramatiske og fine.
Nå tror jeg kanskje ikke det taler til Voorands fordel at hun synger på estisk hele veien. Det estiske språket er i utgangspunktet temmelig skarpt og hardt, noe som gjør at det blir krevende å synge vakkert. I tillegg synes jeg hun kanskje beveger seg innenfor litt for mange deler av jazzen i løpet av de 17 sporene. Hør for eksempel på den heftige «Naine» (en kvinne) og den korte, neste låta «Silence», før hun går over i «Armupurjus» (Kjærlighet og beruselse). Det blir rett og slett litt for mye for denne lytteren!
Men sjekk den ut. Kan hende får du et adskillig bedre inntrykk av platen enn det jeg har fått. Og Voorand er en vokalist man skal følge nøye med på. Får hun boltre seg i de rette omgivelsene, kan dette bli riktig bra.
Jan Granlie
Kadri Voorand (v, p, kalimba, wot, elec), Taavo Remmel (b), Virgo Sillamaa (g), Antho Abner (dr, perc)
