Det danske bandet Kalaha består av fire rutinerte herrer innenfor den såkalte «rytmiske musikk» i landet. Mest kjent er kanskje gitaristen Niclas Knudsen fra trioen Ibrahim Electric, men også i band som When Granny Sleeps, mens trommeslageren Emil de Waal har vært å høre i en rekke musikalske konstellasjoner både innenfor jazz og andre musikkstiler, som det nærmest legendariske, danske bandet Bagdad Dagblad i ene enden og sammen med Gustaf Ljunggren with Old News i andre. I tillegg har de med Jens «Rumpistol» Christiansen og Mikael «Spejderrobot» Elkjær på synther, wurlitzer, elektronikk, programming og vokal, to musikere som de senere årene har markert seg innenfor den danske, elektroniske musikken. I tillegg har de invitert med en rekke gjester på dette albumet, de fleste som vokalister, men også Serkan Yildirim på duduk, Orchan Özgur Turan på saz, Dawda Jobarteh på kora og Bilal Irshed på oud, og de fleste er jevnt fordelt på de 10 sporene vi får hørte.
Og det er skikkelig partymusikk vi får høre. Og allerede fra andresporet, «Özgürüm Ben» med Hilal Kaya som vokalist, er vi plassert på en skikkelig fest i Middelhavsområdet og i Nord-Afrika. Og herfra og ut er dette en plate som vil løfte enhver fest opp til et nært eksplosjonsartet nivå.
Jeg har hørt kvartetten på avslutningsparty en sen natt på Tampere Jazz Happening, og om det var musikken eller de finske drikkevarene som fikk meg til å «tråkke trinn» vet jeg ikke, men det skjedde unektelig.
Men det er ikke «full rulle» hele veien. Innimellom tas musikken litt ned, som blant annet i «Hurt You Once Again», som er en fin balladelignende låt med Hjalte Ross som hovedvokalist med god assistanse av Marie Køhnke, en låt som gir oss muligheter for påfyll i nærmeste bar. For det er ikke langt mellom partihøydepunktene her. Uffe Lorentsen er med på å gjøre «Dans det op» til en veldig dansk popmelodi med dansbare rytmer, som garantert vil passe perfekt på landets mange dansesteder hvor en DJ regjerer, og man samtidig presenterer god, dansk musikk.
Hele veien er det mange bakgrunnsvokalister som medvirker, og det blir nesten som om musikerne i bandet blir en slags kompmusikere til alle vokalistene, for jeg må innrømme at jeg savner litt av den vest-afrikanske gitarstilen til Niclas Knudsen, som vi har hørt tidligere i et av hans musikalske prosjekter.
Men det er mer enn nok å engasjere seg i, gjennom disse 10 låtene, hvis man føler at det rykker litt ekstra i dansefoten, og at man har sittet altfor lenge stille i løpet av pandemien. Det rytmiske, både fra de Waal, Rumpistol og Spejderrobot, legger grunnlaget for heftig aktivitet, mens Knudsen er den som egentlig viser seg minst fram av de faste musikerne.
Dette er blitt en uhøytidelig og fin plate, spesielt beregnet for de som ikke har til hensikt å henge i baren hele kvelden (men også for oss), men som vil drive «fysisk fostring» samtidig som de hører god musikk fra Middelhavsområdet og Nord-Afrika tolket av en gjeng dyktige danske musikere og vokalister.
Jan Granlie
Niclas Knudsen (g, b, talk box, v), Emil de Waal (dr, perc, elec, v), Jens «Rumpistol» Christiansen (synth, würlitzer, prog, v), Mikael «Spejderrobot» Elkjær (synth, prog, v), Hilal Kaya (v), Moussa Diallo (v), Hjalte Ross (v), Uffe Lorenzen (v), Maria Køhnke (v), Kill J (v), Peter Lopes Andersson (v), My Wittenburg Berents (v), Lærke Viola Lentz Milani (v), Kirsten Louise Bidstrup Hemmingsen (v), Serkan Yildirim (duduk), Orchan Özgur Turan (saz), Dawda Jobarteh (kora), Bilal Irshed (oud)
