Kalejdoskop Trio er en trio som utforsker norsk og svensk folkemusikk. Instrumenteringen med vokal og shrutibox, klarinett, hardingfele og oktavfiolin skaper en klang med en rå kjerne og indre rom. Åpne klanger og trange svinger, klipper og stever, koraller og sluk. Med plateselskapet Gammalthea i ryggen slipper vi snart debutalbumet vårt!
Sofia Hultqvist Kott (vokal og shruti-boks) har sine røtter i Våladalsfjällen i Jämtland og er en allsidig musiker som med teknisk briljans og dyp følelse utforsker alledeler av nordisk folkesang. Siden 2021 har hun vært fast medlem av folkevokalgruppen Kongero og våren 2023 ble hun den første sangeren som mottok Bror Hjorthforeningens folkemusikkstipend.
Gard Nergaard (hardingfele og altfiolin) har sin bakgrunn i sørnorsk folkemusikktradisjon og har en lang merittliste og bred erfaring. Han har blant annet gitt ut dobbeltalbumet Seint var det om kvelden, hvor for første gang feletradisjonen fra Mandalen i Agder ble presentert i sin helhet, og Å legge på svøm, med nykomponert folkemusikk som han ga ut sammen med gitaristen Michael Krumins og billedkunstneren Lena Trydal.
Albin Myrin (klarinett) har sine musikalske røtter i Västgötland. Han spiller i flere unge band som er i ferd med å etablere seg på den nordiske folkemusikkscenen, deriblant Västanvinden, Rodebjer & Myrin og VAK. Han er også aktuell med sitt soloalbum 10 Springleikar fra Lom.
På denne utgivelsen får vi 11 låter som befinner seg innenfor den sangbare folkemusikken både fra Sverige og Norge. Jeg forestiller meg at det meste tar utgangspunkt i grensetraktene (men dette har jeg egentlig ikke noe belegg for), men sammenkoblingen av svensk og norsk folkemusikk blir gjerne slik.
Hultqvist Kott har en fin stemme, og i motsetning til mange av sine medsøstre innenfor den vokale folkemusikken, ligger stemmen i et litt «mørkere» stemmeleie. Hør for eksempel på den fine «Gåtegangar», eller den påfølgende «Gåtevisa» Og når hun synger samtidig som hun bruker Shruti-boks (som er et tradisjonelt indisk instrument som produserer kontinuerlige toner for å skape en harmonisk base), og hardingfela legger seg tett på, blir dette nydelig musikk. Shruti-boksen brukes gjerne som en griunnbase for musikken, slik at de andre kan legge seg på toppen med improvisasjon, enten det gjelder vokalt, hardingfele eller klarinett. Men selv om instrumentet er indisk, føles det helt riktig å bruke i sammenhengen med norsk og svensk folkemusikk.
De tre musikerne henter inspirasjon fra sine hjemtrakter, som for eksempel «Faremogangar» etter Gunnar Stubseid, som forlot denne verden for ikke lenge siden, og som opprinnelig kom fra Setesdal, men var i mange år basert i Bergen.
Det er gjennomgående fint spill og vokal fra alle tre, og når de avslutter med «Seint var det om kvelden», som de omtaler som en riktig hit av en springar, har vi fått en deilig reise inn i folkemusikken fra Sverige og Norge, fra tre utmerkede musikere, jeg føler går litt utenom det strengt tradisjonelle, og gir oss musikk som gjerne kan være en øyeåpner for mange som ikke har noe forhold til folkemusikken.
Jan Granlie
Gard Nergaard (alto violin, hardingerfiddle), Sofia Hultqvist Kott (vocals, shrutibox), Albin Myrin (clarinet)
