Albumet Jack er debuten til Kaluza Quartett. Med Anna Kaluza på altsaksofon, Christof Thewes på trombone, Jan Roder på kontrabass og Kay Lübke på trommer, fordyper de seg i en dyp, musikalsk samtale. Anna Kaluza, har noen kanskje hørt i Hanam Quintet og ACM trio, fortsetter her å flytte grensene for musikalsk uttrykk, sammen med sine kolleger. Kvartettens kjemi og at det er en liveinnspilling, fanger den rå energien og den flyktige skjønnheten til fri improvisasjon, noe som gjør Jack til et fint tilskudd til den europeiske, moderne jazzen.
Innspillingen er gjort live i Sowleso i Berlin av den norske bassisten Dan Peter Sundland, den 8. september 2023, og via de fire «komposisjonene/improvisasjonene» tar de oss inn i sitt relativt frie, musikalske univers på en fin måte. Den eneste vi kjenner noe særlig til av musikerne fra før, er bassisten Jan Roder, som er en «bauta» i den tyske jazzen, blant annet i samspill med Alexander von Schlippenbach. Han er med på å gjøre kvartetten til noe mer enn en/to solister og bass- og trommekomp, og bidrar her med ytterst spennende spill.
Etter å ha lyttet meg gjennom denne utgivelsen noen ganger, har jeg krysset av i boken ved trombonisten Christof Thewes sitt navn, som en man skal være oppmerksom på. Han har en litt «rå» tone i hornet, litt som Steve Swell, og hans kreativitet er interessant og spennende. I tillegg synes jeg Anna Kaluza leverer fint altsaksofonspill. Hun er en «streit» tone i hornet, som passer fint sammen med den mer «brutale» trombonen, og siden de to kommuniserer fint i front, blir dette en spennende helhet. Tonen i altsaksofonen kan minne litt om Anthony Braxton, og innimellom får samspillet med Thewes det til å minne litt om duoen mellom Braxton og George Lewis. Og da er det bare trommeslageren Kay Lübke igjen, som også leverer strålende, pågående og lyttende spill i kvartetten. Han spiller løst og fint, men hele veien relativt presist, og han er i godt selskap med mange av de nyere, europeiske frijazztrommeslagerne, hvor nordmannen Dag Magnus Narvesen, som bor i Berlin, dukker opp i bakhodet.
De fire låtene/strekkene på platen består av to lange «strekk», åpningen «Unterseiten» på 27:26, og tredjesporet «Kaltnadelarbeit» som klokkes inn på 13:26, som gir musikerne plass og rom til å utfolde sine ideer. Mens andresporet «Wieso (So)» og sistesporet «Der Pudel II» er kortere «strekk».
«Wieso (So)» er en mer konkret sak, hvor det virker som om kommunikasjonen og «fortellingen» skal gjøres kort, og musikken blir tett og fin, med Kaluza som er den som «styrer slagskipet».
Tredjesporet, «Kaltnadelarbeit» kunne jeg satt en månedslønn på at det var Braxton som hadde skrevet og spilte, hadde jeg blitt konfrontert med den i en blindebukk. For dette er en låt som ligger veldig tett på den amerikanske legenden. Samspillet mellom henne og Thewes er strålende, med et ytterst hardt arbeidende komp som holder det hele sammen, og er et mesterskap i nydelig kommunikasjon mellom fire musikere hvor alt er på plass. Avslutningen, «Der Pudel II», er en roligere og mer fabulerende sak, hvor samspillet er like intenst som i de andre «strekkene», med utsøkt spill over hele linja.
Dette er blitt en solid debut fra en kvartett man nesten kan høre kommer fra Berlin. Det er noe eget ved mange av de relativt frie utgivelsene som kommer fra det rikholdige jazzmiljøet i Berlin, som skiller seg ut fra resten av Europa og Sambandsstatene. Og Kaluza Quartet avleverer med Jack, en av de bedre platene innenfor kategorien.
Jan Granlie
Anna Kaluza (alto saxophone), Christof Thewes (trombone), Jan Roder (bass), Kay Lübke (drums)
