Den kanadiske vokalisten Kari van der Kloot er en relativt ny stemme på den kanadiske musikkscenen.Hennes komposisjoner befinner et sted mellom jazz og folk, og passer godt inn i en tradisjon med de kanadiske singer-songwriters. I presseskrivet trekker de fram Joni Mitchell som en sammenligning, men det synes jeg er å gå et godt stykke over streken. Men hun skal ha at hun, som Mitchell, beveger seg et godt stykke inn i jazzen, samtidig som hun har minst en fot i popmusikken, eller det man kaller «folk» på andre siden av «dammen»..På den nye platen, som er hennes tredje i eget navn, samarbeider hun med New York-baserte musikere, inkludert den kanadiske pianisten Jamie Reynolds, fløytisten Elsa Nilsson, som må ha svensk avstamming, og som er en prisbelønt fløytist i USA, bassisten Gary Wang og trommeslageren Nathan Ellman-Bell.
Vi får 10 vokallåter som hun har skrevet selv, hvor av sistelåten, «Keeping Quiet» er en tekst av Pablo Neruda, fra samlingen Extravagaria. Jeg synes unge van der Kloot har en stemme som passer fint inn i landskapet hvor pop/folk blir understøttet fint av jazzmusikere. Det er godt å høre at skal en singer/somngwriter få mest mulig ut av relativt enkle tekster og melodier, så er det på mange måter trygt å samarbeide med drevne jazzmusikere, som her. Kompet passer perfekt inn i komposisjonene, og med en vokal som passer godt sammen med Nilssons forskjellige fløyter, blir dette en fin helhet.
Det som gjør at jeg allikevel blir litt skeptisk, er hennes stemme som blir veldig ungpikeaktig, og som trives best i midtregisteret, og som «sliter» litt i det høyere registeret. Men der oppe beveger hun seg bare tidvis, så hun vet godt hvor hun skal plassere seg, for at stemmen skal passe best inn.
Da vi anmeldte hennes plate The Architects tilbake i 2020, konkluderte vi med at «Kanskje kan vi håpe på at hun på neste albumproduksjon ikke absolutt skal skrive og arrangere alt stoffet selv, men overlate noe av jobben til dyktige fagfolk som det finnes mange av i Canada. For Kari van de Kloot har en stemme som det kan gjøres mye spennende ut av, men det er komposisjonene og arrangementene som ikke blir gode nok på denne platen, dessverre». Det synes jeg for så vidt at hun har tatt til etterretning på sin nye utgivelse, og særlig synes jeg den utstrakte bruken av fløyte, er med på å platen et fint løft. For Nilssons spill både på vanlig fløyte, alt- og bassfløyte fungerer fint sammen med van de Kloots vokal.
Jan Granlie
Kari van der Kloot (vocals), Elsa Nilsson (flute, alto flute, bass flute), Jamie Reynols (piano, synthesizers), Gary Wang (bass), Nathan Ellman-Bell (drums)
