Den norske saksofonisten Karl Seglem er en kreativ fyr. Han har ett bein i fornyelsen av den norske folkemusikken, et bein i den lyriske jazzen og alt mellom der dreier seg om plateselskapet NORCD, poesivirksomhet og mye annet.
Vanligvis utgir han sine plater på sitt eget selskap, gjerne i et tett samarbeid med tyske Ozella. Og hans nye plate har han valgt å «gi» til Ozella, så kan han selv konsentrere seg om det kuntneriske, og ikke så mye om søknader, pressekontakter og alt det andre som fører med i en plateutgivelsesprosess.
På denne plata befinner han seg mest innenfor den lyriske jazzen, med et norsk «stjernelag» av medmusikanter fra den litt yngre garde. Pianisten Andreas Ulvo er etter hvert blitt en mye brukt musiker i det norske jazzlandskapet, mens bassisten Sigurd Hole i lang tid har vært en viktig stemme innenfor denne type norsk jazz sammen med trommeslageren Jonas H. Sjøvaag. Sammen har disse tidligere utgitt platene «Norskjazz (2009) og «Nye songar» (2013), og det er en god oppfølger vi får på «Nardic Balm».
Jeg føler at vi får en litt annen Seglem på denne innspillingen, i forhold til de to foregående. Jeg føler det er en adskillig sikrere og mer bestemt saksofonist vi får her. Hans tone er blitt fyldigere og kanskje også mer personlig. I tillegg synes jeg komposisjonene er sterkere denne gangen. De andre musikerne er mer involverte, og spesielt synes jeg Ulvo gjør en strålende jobb på disse låtene. Hør for eksempel på hans spill i tredjelåta «Eldblome». Mesterlig!
Seglem har også denne gang tatt med seg bukkehornet, som gjør musikken variert der han tar i bruk dette instrumentet, som på fjerdesporet «Myrull» og det sjuende sporet «Fjorskimr».
Med de andre musikerne holder seg heller ikke i bakgrunnen. Hole er, som alltid en pådriver i sitt bass-spill og Sjøvaag er der han skal være, med løssluppent og fint spill.
I det hele er dette blitt Seglems akustiske kvartetts beste plate til nå. I slutten av januar og begynnelsen av februar er de ute på turné i Norge med dette stoffet, pluss stoff fra de tidligere innspillingene. Så er de i nærheten, er det bare å oppsøke konsertlokalet.
Seglem har de senere årene fått et relativt stort navn i Tyskland. Og det er ingenting som skulle tilsi at populariteten skulle bli særlig mindre etter denne innspillingen, for dette burde passe det tyske og europeiske publikum perfekt.
Jan Granlie
Karl Seglem (ts, goathorn, v), Andreas Ulvo (p), Siogurd Hole (b), Jonas Howden Sjøvaag (dr, v)
