Karmen Röivassepp kommer opprinnelig fra Estland, men hun har bodd i Danmark siden 2014, og har samarbeidet med blant andre Randers Big Band og hun var med i Frigga Feetless, som jeg ikke kan gi noen utførlig forklaring om, og er en vokalist som befinner seg godt innenfor den mer tradisjonelle vokaljazzen. I det solide bandet har hun med pianisten Simon Eskildsen, bassisten Adrian Christensen og trommeslageren Daniel Sommer. I tillegg gjester saksofonisten Christian Vuust på en låt (åpningssporet «Dance Of Sounds») og Scott Westh spiller trompet på sjettesporet «Neither Nor».
Estland har en lang og god vokaltradisjon, og det er vel nesten ikke en eneste ester (heter det det?) som ikke har sunget i kor en eller annen gang. Landet arrangerer noen mega-korfestivaler noe som har fostret en rekke vokalister innenfor de fleste musikksjangere, også jazz.
Det starter helt «der oppe», og det er nesten så vi mister pusten. Hun har en lys stemme som utmerker seg, spesielt når hun synger på engelsk. Da blir det på mange måter litt «kunstig» og tilgjort.
Men i andresporet, «Sa tullid» synger hun på estisk, og da virker hun mye mer avslappet og ekte. Dette er også en låt som er mye mer avdempet enn åpningen, og mye bedre i følge mine øreganger. Og jeg savner at hun ikke gjør hele platen på morsmålet.
På «Hey Tiger», låter det også relativt greit, men etter at hun har gjort en låt på morsmålet, blir det faktisk litt vanskelig å akseptere at hun igjen synger på engelsk.
Blant flere låter hun har skrevet selv, har hun også fått plass til Steven Sondheims «Send In The Clowns», hvor bandet legger fine føringer for Röïvassepp. Det skal faktisk noe til å ødelegge denne perlen av en ballade, og jeg synes versjonen vi får servert her er helt ok.
Den korte «Lauiku talveüksindus» og det nest siste sporet, «Torm», fremføres også på morsmålet, og igjen blir jeg overbevist om at det er her hun skal oppholde seg. For det hviler på mange måter en ro og kontroll over det hun gjør her.
For noen år siden var jeg på Jazzkaar-festivalen i Tallinn, hvor en av konsertene var en konsert med en rekke kvinnelige vokalister fra Estland, og når jeg hører denne plata, kan jeg nesten vedde på at Röivassepp var med på den gallakonserten, og at hun var en av de jeg krysset av for i boka som en av de beste og mest lovende.
Og platen hun nå har debutert med er helt ok, men ikke original nok til at jeg går i taket for den. Hadde hun gjort alle tekstene på estisk, så tror jeg resultatet hadde blitt mye mer tilfredsstillende og spennende for denne lytteren.
Jan Granlie
Karmen Röivassepp (v), Simon Eskildsen (p), Adrian Christensen (b), Daniel Sommer (dr), Christian Vuust (s), Scott Westh (tp)
