Kasper Tranberg er unektelig en av Danmark og Nordens mest undervurderte trompetere og kornettister. Han startet tidlig å spille trompet, og studerte først under Søren Emtoft ved Musikkonservatoriet i København, før han, som 19-åring dro over «dammen» til Berklee. Da han kom tilbake startet han bandet When Granny Sleps, sammen med Niclas Knudsen som gjorde plater med blant andre David Liebman og Ray Anderson. Han spilte også med bandet Bugpowder, Pierre Dørge, Hugo Rasmussen, Bent Jædig, Paul Banks, Fredrik Lundin, T.S. Hawk, C.V. Jørgensen, John Tchicai, Savage Rose, Jesper Zeuthen og Jakob Anderskov for å nevne noen få. Han har også spilt med musikere som Marc Ducret, Tim Berne, Michael Blake, Django Bates, Tyshawn Sorey, Gianluigi Trovesi, Yusef Lateef og Adam Rudolph, og hans trio med bassisten Nils Davidsen og trommeslageren Frands Rifbjerg er stadig å høre på de danske jazzklubber.
Nå har han alliert seg med saksofonisten Tony Malaby, pianisten Pandelis Karayorgis, bassisten Adam Pultz Melbye, cellisten og bassisten Nils Davidsen og trommeslageren Yasuhiro Yoshigaki, og vi får tre lengre komposisjoner av Tranberg, pluss en av Takayuki Kato, som er arrangert av Tranberg.
Det starter med «Antenna», en litt rå komposisjon, hvor man nesten kan føle at musikerne føler på hverandre. Her er det Malabys sopransaksofonspill som utmerker seg mest med sin råhet, men hele bandet er på plass med spennende innspill. Og Malaby sammen med Tranberg over et kokende komp gjør denne låta til noe helt eget.
I «Dilation» roer de litt ned, og vi får en strålende solo av Davidsen på cello, som beviser at han er en minst like god cellist som bassist. Deretter overtar Pultz Melbye og Malaby i en klagende sekvens vi godt kan like. Her kommer også et sparsomt pianospill inn, og melodien og improvisasjonene glir som en mild sommervind gjennom lokalet.
«Shadow», som er skrevet av Takayuki Koto, og da snakker vi ikke om baseballspilleren, men komponisten og trompeteren, som er en kjent figur i det japanske musikkliv. Her starter man i hundre, men roer seg raskt ned med en bass, piano og trommetrio, før Malabys sopransaksofon kommer inn. Og jeg tenker at jeg hører lite til Tranberg i det hele. Malaby kjører på sammen med resten av bandet, men Tranbergs karakteristiske, skarpe tone i hornet glimrer med sitt fravær, noe det overhode ikke skulle være noen grunn til. Men mot slutten kommer han inn, med sin karakteristiske tone det nesten er umulig å ta feil av. Litt Lester Bowie eller Don Cherry-aktig, men med mer adrenalin, og det hele er ytterst «smukt». Etter at de andre musikerne har «lekt seg», er han der nærmeste for å sette skapet på plass.
Så avslutter de denne originale og fine platen med Tranbergs «Cobra», en mer leken sak, som åpner med fint pianospill fra Karayorgis før bassene kommer smygende og Tranberg legger seg på toppen, og vi sitter ytterst på stolen og venter på fortsettelsen (låta varer tross alt i nesten 14 minutter). Tranberg kommer inn, med overraskende neddempet spill. Så selv om han har vært litt anonym i de andre sporene, så kommer han svært sterkt tilbake i avslutningssporet. Her bygger han opp låten, først med en bass, så bass og cello og trommer, før pianoet kommer inn og det hele begynner å koke. Så tar de det helt ned med Malabys tenorsaksofon, som fabulerer litt røft med pianisten, før de andre kommer inn. Men vi venter på en slags eksplosjon når Tranberg tar grep igjen. Malaby kjører på, og pisker de andre musikerne framover. Og igjen koker det i bandet. Tranberg kommer inn og vi får et kort, men kraftig tema helt til slutt.
Dette er blitt en litt annerledes plate fra Kasper Tranberg. Men en plate som tar han et par steg videre i utviklingen som komponist. Han fremstår ikke som den store stjerna, men overlater mye av spotlighten til de andre musikerne. Men han har hele tiden total kontroll på hva som foregår, og setter inn «støtet» der han mener det er riktig.
En flott liveinnspilling fra en ytterst dyktig trompetist og kornettist, som har fått med seg et stjernelag på denne innspillingen, og som utnytter musikerne til fulle.
Jan Granlie
Kasper Tranberg (tp, cor), Tony Malaby (ss, ts), Pandelis Karayorgis (p), Adam Pultz Melbye (b), Nils Davidsen (c, b), Yasuhiro Yoshigaki (dr)
[amazon_link asins=’B07DHWGVT6′ template=’salt-peanuts-amazon-link-NO’ store=’salt-peanuts-21′ marketplace=’UK’ link_id=’2a15a588-b684-11e8-b05d-6d02d70c771a’]
