Den canadiske pianisten og komponisten Kate Wyatt er en av Montreals beste, yngre jazzmusikere, og innspillingen «Artifact», er hennes debut i eget navn. Hun har, som veldig mange andre canadiske musikere spilt med trompetlegenden Kenny Wheeler, noe man også kan høre i sammensetningen av dette bandet.
Innspillingen er gjort i Bouitique de Son Studio i Montreal i juli i 2021, og med seg på platen har hun trompeteren Lex French, bassisten Adrian Vedady og trommeslageren Jim Doxas. Og allerede fra åpningssporet, Wyatts «Artifact», dukker Kenny Wheeler opp i bakhodet straks trompeten kommer inn. Og trompetspillet på de4nne låta er strålende. French er en glimrende trompeter i tradisjonen fra Wheelers ECM-album «Deer Wan» og «Gnu High». I åpningssporet får vi også fint pianospill fra Wyatt. Og bak bidrar både Vedady og Doxas til at åpningen blir i et godt, gammelt ECM-landskap.
Andresporet, «Short Stories» er laget av Wyatt og ektemannen Vedady, og følger fint opp åpningssporet. Her swinger det upåklagelig fra kompet, og trompetspillet er upåklagelig. Wyatts «tette» akkorder er med på å gjøre musikken personlig, og bass-soloen til medkomponist Vedady er akkurat slik den skal være i en slik sammenheng.
Deretter får vi Billy Strayhorns fine ballade «A Flower is a Lovesome Thing», som fremføres i et fint arrangement, og French får mulighet til å bevise at han ikke kun mestrer det hurtige og swingende spillet, men at han også er en glimrende balladetolker, før vi får Wyatts «Lhotse Face», som kunne gått rett på en rekke nyere, akustiske bands settlister. Et fint tema som de fire gjør enda bedre med gjennomført eleganse og stil. Og det swinger fint av låta, ikke minst på grunn av det drivende kompet og Wyatts fine pianospill. Og mot slutten bidrar French med en strålende trompetsolo som «svir i veggene». Sånn skal det gjøres!
Deretter følger Wyatts «Antepenultimate», hvor Wheelers musikalske ideer igjen dukker opp, denne gang i form av en slags ballade, men ikke mer ballade enn at de innimellom «kliner» litt til med mer oppjaget og energisk spill. Så følger Wyatts neddempede og nydelige ballade «Underwater Chant», hvor det meste stemmer og de fire musikerne spiller avslappet og fint. Og det er bare å sette et stort kryss ved navnet Lex French, for hans trompetspill både på denne låta og resten er fremragende!
Så avslutter de denne perlen av en innspilling med «Duet», som er komponert av Wyatt og Vedady, og hvor Vedadys bass åpner ballet. Dette er en typisk avslutningslåt, hvor alle musikerne senker skuldrene, og bare nyter det å spille sammen, noe som gjør dette til en spennende, swingende og fin fremføring av en fin låt.
Gjennom hele plata er trompetspillet til French det som hele veien ligger i front, noe som er med på å gjøre platen til en stor og positiv overraskelse. Vi er jo ikke akkurat bortskjemte med spennende jazz fra Canada, men dette debutalbumet lover det beste for fremtiden. Og der hvor Wyatt tar på seg solistrollen låter det gjennomtenkt og fint. Og kompet er hele veien med på notene, og backer opp de to frontpersonen på en strålende måte.
Wyatt og Vedady lager fine komposisjoner sammen, og når Wyatt blir overlatt til seg selv som komponist, så beveger musikken seg nærmere ECM-innspillingene til Wheeler, noe som, hos undertegnede, regnes som noe av det beste fra det tyske selskapet.
Dette er blitt en aldeles strålende innspilling med fire musikere jeg ikke hadde hørt om før jeg puttet platen i spilleren. Men nå har jeg omsider fått et favorittband fra Canada også, og det var sannelig på tide. Og jeg gleder meg til neste utspill fra Wyatt og hennes musikalske svirebrødre.
Jan Granlie
Kate Wyatt (p), Lex French (tp), Adrian Vedady (b), Jim Doxas (dr)
