Den danske pianisten, komponisten og arrangøren Kathrine Windfeld kommer fra Svendborg på Fyn. Som tenåring ble hennes sterke kreative sans brukt i maleri, teater, sang og pianospill. Under et fem måneders opphold på Den Rytmiske Højskole i 2003, bestemte hun seg for å satse på piano og komponerte sine første stykker Hun strebet etter en videre utforskning av musikkens verden, og fortsatte til Institutt for musikkvitenskap i København hvor hun tok kurs i musikkteori og analyse, arrangering for storband og en mastergrad i kor/ensembleledelse. I mellomtiden spilte hun i kvintetten Gespenst, som sterkt utviklet hennes sans for å skrive og navigere i komplekse rytmiske landskap. Denne gruppen ble hennes viktigste vei til jazz og improvisasjon, og det som medførte at hun tok to år ved den svenske jazzfolkehøgskolen Fridhems Folkhögskola for å studere mer jazzpiano.
I 2011 startet hun Kathrine Windfeld Sextet, som fortsatt opptrer hyppig i Danmark og Sverige. Etter Fridhems Folkhögskola tok hun en bachelorgrad i Malmø hvor kvartetten og den første utgaven av Kathrine Windfeld Big Band (KWBB). I juni 2014 spilte KWBB inn sitt debutalbum, Aircraft, som vant Danish Music Award Jazz som årets nye jazzartist, og ble – som en sjeldenhet for en debut – nominert i ytterligere to kategorier: Årets album og Årets komponist. salt peanuts* hørte henne på Århus Jazz Festival rett etter at det første albumet kom ut, og vi kunne fort se at her hadde danskene fått en storbandleder som, med tiden, kunne sammenlignes med for eksempel Maria Schneider og andre kvinnelige storbandledere.
Nå er hun ute med sin første (?) plate med sekstetten, som foruten henne selv på piano, består av den polske trompeteren Tomasz Dabrowski, den svenske alt- og sopransaksofonisten Hannes Bennich, den polske tenorsaksofonisten Marek Konarski, den svenske bassisten Johannes Vaht og den danske trommeslageren Henrik Holst Hansen, hvorav sistnevnte og bassisten er veteraner fra hennes storband. Innspillingen er gjort ii Village Recording ute i Vanløse i september 2023, og de åtte komposisjonene er, selvsagt, gjort av Windfeld.
Tittelen Aldebaran kommer fra det arabiske Al Dabaran, som betyr følgesvenn, en tittel som passer fint til et slikt prosjekt. For skal du lede, både et storband og en sekstett, så trenger du gode følgesvenner.
Å lage musikk for en sekstett med tre blåsere, utfordrer mye på den måten at musikken nesten kan gå innunder storbandbegrepet. I i store deler av innspillingen kan det nesten høres ut som at låtene er laget for storband, men hvor hun vil ha det «nedstrippet» slik at det blir enklere å reise på turné og gjøre jobber på mindre jazzklubber. Adskillig billigere blir det også, for å holde et storband i drift på årlig basis krever økonomisk støtte fra det offentlige.
De starter med den fine «First Speech», hvor vi legger merke til hennes lyse og fine pianospill over blåserne, før Konarski leverer en fin og fyldig tenorsaksofonsolo. Her, og i de fleste andre av komposisjonene, kan man høre at Windfeld er en god storbandkomponist. Komposisjonene er som laget for et større ensemble, men i sekstetten blir det mer «åpenhet» og rom for den enkelte solist. Og fra start til mål får vi utmerket spill fra alle involverte, med særlig vekt på de to, polske blåserne, i tillegg til Windfelds fine pianospill, som styrer hele innspillingen. Og det overrasker meg, egentlig, hvor fint, lett og ledig, pianospillet hennes er. I storbandet synes jeg ikke hun lar seg selv slippe til på samme måte som her, for sammen med de tre utmerkede blåserne blir det levert strålende spill.
Nå kan man nesten høre at trommeslageren er en veteran innenfor storbandtradisjonene. For mye av hans spill her, er som tatt ut av et større ensemble, noe som tilfører flere av komposisjonene fint driv og dynamikk. Kanskje kunne jeg tenkt meg mer fra trompeter Dabrowski, men det vi får fra den utmerkede trompeteren holder i massevis.
En fin plate for de som liker relativt «streit» storbandmusikk, nedstrippet til det essensielle, fra et utmerket «hold» av gode musikere fra området rundt de sydligere deler av Østersjøen (med en avstikker til Kattegat). Og Kathrine Windfeld er en pianist og komponist man skal merke seg. Og avslutningssporet, «Letter To Lviv», denne vakre byen helt vest i Ukraina, hvor hun har spilt med stor suksess, er en nydelig ballade som beskriver byen godt, og som er en viktig komposisjon i dagens urolige verden.
Jan Granlie
Kathrine Windfeld (piano), Tomasz Dabrowski (trumpet), Hannes Bennich (alto saxophone, soprano saxophone), Marek Konarski (tenor saxophone), Johannes Vaht (bass), Henrik Holst Hansen (drums)
