De to japanske frijazzmusikerne, trompeteren Natsuki Tamura og gitaristen Kaiji Haiino, hadde ikke spilt sammen før de skulle gjøre denne duokonserten under Aremo Koremo-festivalen på den legendariske, japanske jazzklubben Pit Inn i januar 2024. Dette er en festival som bookes av Tamura og hans bedre halvdel, pianisten Satoko Fujii. Og den eneste kommunikasjonen Haino og Tamura hadde før de gikk på scenen, var at de hilste på hverandre på veg opp på scenen.
Keiji Haino er en musiker som holder seg mest innenfor rock, fri improvisasjon, støymusikk, psykedelisk musikk, minimalisme og dronemusikk. Han har vært aktiv siden 1970-tallet og fortsetter å spille inn regelmessig og i nye stiler. Han har samarbeidet med mange artister, så som Faust, Boris, Derek Bailey, Joey Baron, Peter Brötzmann, Lee Konitz, Loren Mazzacane Connors, Charles Gayle, Earl Kuck, Bill Laswell, Musica Transonic, Stephen O’Malley, Makigami Koichi, Ayuo , Merzbow, Oren Ambarchi, Jim O’Rourke, John Zorn, Yamantaka Eye, John Duncan, Fred Frith, Charles Hayward og John Butcher, og blir regnet som en forgangsmusiker innenfor støymusikken.
Natsuki Tamura kjenner vi best fra flere samarbeid med fruen, Satoko Fujii, men han har lenge vært en toneangivende trompeter innenfor den frie, japanske jazzen. Han er utdannet ved Berklee College of Music og New England Conservatory of Music. Og han har levd og finpusset kunsten sin i New York og Tokyo. Han er aktiv som soloartist og i sitt eget band Gato Libre. Han har spilt på mange musikkfestivaler over hele verden, og sammen med Fujii har han gjort en rekke utmerkede plater.
På denne liveutgivelsen får ett «strekk» på 35 minutter og 43 sekunder, som har tittelen «What happended there?». Jeg var i utgangspunktet spent på hva de to kunne koke sammen uten å ha forberedt noe før de gikk på scenen, og jeg må si at jeg ble positivt overrasket over hvor «streit» resultatet er blitt.
Jeg har hørt noen relativt «friske» utgivelser fra gitaristen, som virkelig hart trengt betegnelsen «What happened there. Men på dette lange strekken synes jeg de to tilpasser hverandre på en utmerket måte. Haino «hogger» seg av gårde, med Tanuras energiske trompetspill, som på mange måter kan sammenlignes litt med det Lester Bowie serverte. Begge to opererer også som vokalister, med Haino som hovedvokalist, hvor han, på japansk, kunne gått rett inn i en film om kamikaze-piloter eller lignende. Men gitarspillet hans er overraskende «nedpå», men hele vegen ytterst interessant og spennende. Og kommunikasjonen de to i mellom er fremragende. De «samtaler» på et, nesten, høyere nivå enn oss andre, og der hvor Haino får styre «butikken» alene, leveres det rocka frijazz av beste merke.
Mens jeg lytter til utgivelsen driver jeg samtidig og leser den nye biografien Free-jazz, Revolution and the Politics of Improvisation av Daniel Spicer på forlaget Repeter, om Peter Brötzmann (ikke samtidig med at jeg lytter meg gjennom platen, for dette er musikk som ikke skal brukes som bakgrunnsmusikk). Jeg har akkurat lest om Brötzmanns samarbeid med Haino, og når jeg lytter til musikken forstår jeg enda bedre hvorfor de to gikk så godt sammen musikalsk. Og med Tanuras fine trompetspill, som enten blir en slags kontrast til gitarspillet, eller de legger seg tett på hverandre og serverer strålende duo-musikk, er dette blitt en utmerket duoplate, hvor de, hele vegen, serverer perfekt frijazz som vi mer enn gjerne hører mer av.
Jan Granlie
Keiji Haino (guitar, voice), Natsuki Tanura (trumpet, voice, toys)
